Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidervern og velferdsbevegelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Å VÆRE UHELDIG ER EN EGENSKAP i5ç
portalkranens ben og søilen. En stund efter blev restene av
ham båret ut i en presenning.
Herr Leser: Det var altså et eksempel på — ?
Jeg: På begge de årsaker jeg nevnte, kanskje. Tauer med
knuter er ikke effektivt nok, og at mannen var sløvet, er
sannsynlig. Han hadde en av disse irriterende jobber, hvor
mesteparten av tiden går med å vente — «hanging around and
stand by».
Herr Leser: Et vanskelig problem å løse, kanskje ?
Jeg: Det skulde la sig gjøre iallfall å finne et middel som
holdt folk unda kranen. Det kan forresten hende at mannen
hørte til de ulykksalige mennesker som har det med å lage
ulykker, og med dem går det gjerne ille før eller senere. Man
regner at a5 procent av arbeiderne er slik at de stadig figurerer
på bedriftenes lister over tilskadekomne. Slike folk skulde da
plaseres i en jobb hvor de ikke fikk høve til å gjøre større
ulykker. At det er noen som aldri lærer å passe sig, er
sikkert. Det sies at Napoleon, når han skulde bestemme et
avansement, spurte «est-ce qu’il a de la chance?» (Har han hellet
med sig?) Det å være heldig eller uheldig er en personlig
egenskap når det gjelder arbeidere også. I Amerika sier man om
slike uheldige arbeidere at de er «accident prone», tilbøielige
til ulykker.
Forbedringene i industrien er kommet på tre forskjellige
måter. Gjennem politisk kamp og derav følgende lovgivning,
gjennem arbeidernes faglige kamp, og endelig ved at kloke
arbeidsgivere har gått i spissen med forbedringer, som senere
ofte er blitt almindelige krav.
Arbeidet med å forhindre drifts-ulykker begynte ved
arbeidsgivernes initiativ i U. S. A. og ved Sunlight såpefabrikken i
England ved århundreskiftet, uten at de til å begynne med
visste noe om hverandre. Lord Leverhulme,
Sunlight-fabrik-kens grunnlegger, opfant slagordet «Safety First» i nittiårene.
Han hevdet bestandig, at på samme måte som det 19. århundre
var de mekaniske fremskritts tidsalder, skulde det 20. århundre
humanisere industrien, avpasse den for menneskenes og fremfor
alt til dens egne arbeideres krav på lang levetid og god helse.
Ikke å ta hensyn til det, mente han, var den mest kortsynte
politikk noe firma kunde drive.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
