Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidervern og velferdsbevegelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
258 mannen blev klippet over på langs
sig svært jevnt, og til tross for at mange av de verste
industrier i så måte, frem for alt bergverk, har kuttet
ulykkesprocenten kraftig ned. Men det er gjerne så at når det
forsvinner én årsak til ulykker, dukker det op en ny.
Fra 20 til 25 procent av alle ulykker i fabrikker skriver sig
fra at de tekniske tiltak som er gjort, viser sig utilstrekkelige,
eller at noe går i stykker, kjeler eksploderer, ting faller ned,
og denslags. Alle andre ulykker, hevder ekspertene, skriver
sig fra årsaker som har noe med arbeideren selv å gjøre.
Arbeidet gjør ham trett, uopmerksom og sløv, så at han ikke
kan få sig til å gjøre de rette ting i farens stund. Derfor er
det meget viktigere, hevder de, å sørge for at han kommer
mett og uthvilt på arbeide og å gjøre selve arbeidet lett og
interessant, så det ikke tretter arbeideren for meget, enn å lage
alle mulige beskyttelsesanordninger.
Herr Leser: Kan De gi mig noe eksempel på en slik
anordning ?
Jeg: Gjeme. Ved et amerikansk verksted hvor jeg arbeidet,
var det en stor, vandrende portalkran. Den gikk altså på
skinner nede på marken, og stod på høie ben, forbundet med
en bro øverst, så at den dannet en slags port, hvorav navnet.
Foran kranen var det anbragt en lett treramme med en del
tau hengende fritt ned. I enden av hvert tau var det en svær
knute. Ideen var at disse knutene skulde slå folk i ryggen,
hvis de stod i veien når portalkranen kom rullende. Den
passerte forbi endel søiler av vinkel jern, og med meget liten
klaring.
En dag, henimot arbeidstidens slutt, stod en arbeider og
gnasket tomater mens han lente sig op til en av disse søilene.
Kanskje han ventet på fløiten som innvarsler fritiden. Det er
et ordtak som sier: det er like før fløiten går at det hender
ulykker. Kranen kom rullende, men han enset den ikke på
grunn av larmen. Han stod med ryggen til, og blev truffet
av en av tauknutene. Han trodde øiensynlig det var en
kamerat som hadde kastet en tomat på ham — de drev svært med
sånne små skøierstreker — og ropte: «Cut it out, Jim!» (Hold
op med det, Jim). Det blev de siste ord han ytret, for så kom
kranen, og han blev bokstavelig klippet av på langs mellem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
