Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mekaniseres vi?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MEKANISERES VI?
Vi mekaniseres. Slik som slagordet står der på trykk, virker
det så uimotsigelig, som en av disse sannheter man
overhodet ikke kan tillate sig å pirke på. En som i et seiskap
av dannede mennesker plutselig vilde fremsette den påstand
at vi ikke mekaniseres, iallfall mindre nå enn før, vilde
sikkert bli sett på som et latterlig menneske, en av disse personer
som fremsetter rare påstander bare for å være original. Han
vilde neppe opnå å få selskapet til å diskutere saken, for man
diskuterer ikke om to og to er fire. Men om det virkelig
skulde lykkes å få en diskusjon igang, vilde det sikkert vise
sig at den blev nokså forvirret.
Det er mulig, at hvis selskapet bestod av noenlunde
fornuftige mennesker, vilde man bli enige om at «vi» betyr
menneskeheten tatt under ett, eller kanskje den del av
menneskeheten som er kommet i direkte berøring med det vi i denne
bok kaller «maskinen». Men derimot er det tvilsomt om et
selskap selv av meget fornuftige mennesker vilde bli enige om
en definisjon av begrepet å «mekaniseres». I selve ordet ligger
naturligvis at vi blir maskinlignende, men det er oftest også
underforstått at denne prosess fremmes ved maskinen. Det er
maskinen som gjør oss til maskiner, mekaniserer oss. Det er
også to plus to lik fire.
«Det er klart!» roper unge Jensen, den begavede nye kraft
i firmaet Ra-Pe-Ko, «at det er teknikken og industrien og alt
det der som mekaniserer oss. Ta befolkningen på en
sydhavsø! eller i det indre Afrika, som ennå ikke har fått
industri eller kjenner vår teknikk. Ingen vil påstå at de ér
mekaniserte. De lever det liv som er det eneste verdifulle for
mennesket, i frihet og naturlighet, og en vakker dag når jeg
er lei av tredemøllen i firmaet, så reiser jeg gud hjelpe mig
sa — Georg Brochmann.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
