- Project Runeberg -  Mennesket og maskinen / Første bind /
175

(1937) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mekaniseres vi?

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DE EKTE, MEKANISKE ROBOTER !75

cigarettene efterhvert som de kommer glidende på et
transportbånd. Slike fotoelektriske celler kan gjøres så ømfintlige man
vil ha dem, og det er en forholdsvis enkel sak å sørge for at
etiketten på cigaretten er nok til å forandre lyset som faller
inn i cellen tilstrekkelig til at den reagerer.

Dette er bare et meget lite eksempel blandt hundrer i den
moderne teknikk. Det faktiske forhold er jo det at vi er helt
omgitt av «ekte roboter», som har overtatt og hver dag
overtar stadig flere av de rutinearbeider som før har vært
overdradd til menneskelig arbeidskraft og intelligens. Disse
fornuftige roboter, som er laget ut fra funksjonalistiske
prinsipper, utmerker sig fremfor andre automatiske maskiner derved
at de er gitt en viss «sansning», de reagerer på mekaniske,
akustiske, kjemiske, elektriske og optiske inntrykk. En
automatisk veiemaskin, som leverer Dem en trykt veieseddel når
De har besteget den, er et eksempel på det første, og antallet
av slike roboter er legio. De fineste og mest forbløffende av
dem er slike som reagerer likeoverfor retningsforandringer — en
slik robots hjerne er forsynt med et gyroskop, og vil gripe
inn med vidunderlig presisjon. Ikke mindre forbløffende
virker de roboter som reagerer på trykkforandringer. De er en
slik robot som sørger for at en torpedo holder en viss dybe under
vannflaten. Akustiske roboter er det foreløbig lite av, fordi
det er så meget lettere å gå omveien om elektriske
svingninger, men så er det til gjengjeld mange av de kjemiske. De
kan likefrem erstatte folk med lukt- og smakssans eller en
kjemiker i fullt arbeide med analyse. Det er slike roboter
som slår alarm når det biir for meget grubegass, for høi
syreprocent, for mye kulloksyd i skorstenen o. s. v. De kan også
innrettes for automatisk å optegne variasjonene i de ting de
reagerer for — og det har de til felles med alle roboter. En
barograf er £ eks. en robot som erstatter en mann som sitter
med rutepapir foran sig og tegner kurven for lufttrykkets
variasjon. Når vi kommer til elektriske roboter biir antallet
likefrem faretruende høit, en av dem er en velkjent plageånd
i alle hus hvor det er vippe. Så snart strømstyrken går over
en viss grense, slår han av. De roboter som gjør mest
inntrykk er kanskje allike vel de optiske, de som reagerer på
forandringer i lysstyrken. De er kommet efter at man fant

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Sep 29 17:25:02 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mom/1/0271.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free