Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mekaniseres vi?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN VIRKELIG FARLIGE ROBOT
174
optok hele verden, kom det av at alle hadde følelsen av at
Öapek rørte ved noe vesentlig ved vår kultur. Det var nettop
på den tiden da Spengler hadde mest tak i folk med sin teori
om vår kulturs undergang — og meget av hvad man så
dengang syntes å bekrefte at han og mange andre av disse
undergangsprofetene hadde rett. Selve menneskesjelen syntes hurtig
å gå sin undergang i møte gjennem den mekaniserende
innflytelse av all teknikken på alle felter, selv dem som før
strengt var forbeholdt «åndslivet» og den skapende kunst.
Skuespillet var rent symbolsk. Intet fornuftig menneske,
og allerminst Capek, anser et kunstig maskinmenneske for
sannsynlig eller endog mulig. Med robotene mentes i
skuespillet i virkeligheten ikke de menneskelignende maskiner, men
de mekaniserte mennesker, mennesker som var blitt maskiner,
ikke maskiner som var blitt mennesker. Faren består
naturligvis ikke i det at maskinen, mekanikken, kan få intelligens
og overmanne oss ad den vei, men den truende fare består i
at et voksende antall individer, levende mennesker av kjøtt
og blod, mekaniseres og biir til sjelløse massemennesker, og
til slutt kan bli så mange og dominerende at de utrydder
originalitet og individualitet, menneskeånd og menneskesjel.
Da er det profetien i Capeks skuespill går i opfyllelse.
De fysikere og ingeniører som virkelig arbeider med slike
innretninger som kan erstatte intelligens og sansning med
automatiske utløsninger, reléer, fotoelektriske celler, kjemiske
reagenser, gyroskoper, regnemaskiner, termoelementer og alt
mulig slikt, vet meget godt at det alltid er et spørsmål om
økonomi, om rentabilitet. Om en cigarettfabrikant ansetter
piker til å legge cigarettene i eske slik at de alle vender
etiketten op, eller han lar en automat, styrt av en fotoelektrisk
celle klare det, biir naturligvis bare et driftsøkonomisk
spørsmål. I et land med lave arbeidslønninger vil det kanskje ikke
lønne sig, men derimot ofte i land som Norge, i det hele tatt
i et industrialisert land med høi levestandard. Og ihvertfall
kan man være ganske forvisset om at slike apparater ikke
utformes som en fortryllende Carmen, operaens sortøiede
tobakks-arbeiderske fra Andalusia. Apparatet får intet
menneskelignende ved sig. Det består av en fotoelektrisk celle med de
nødvendige elektriske tilkoblinger til mekanismen som snur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
