Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mekaniseres vi?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MEKANIKK OG ROMANTIKK
uttrykk for vår tids tekniske mentalitet. Det er mildest talt
en meget stor misforståelse. Den tekniske mentalitet,
funksjonalismen, forlanger at man utformer alle maskiner og apparater
efter hensiktsmessighetsprinsippet, men det finnes vel intet
arbeide på jorden som krever en maskin i form, mer eller mindre
tillempet, av det menneskelige legeme, like lite som man
bygger biler i form av hester eller mynder; musefeller i form av
katter.
Det å bygge menneskelignende automater er derimot en
slags romantikk, en lek og en spøk; noe ganske fremmed for
den tekniske innstilling som har frembragt de utallige
maskiner som har avlastet menneskene for rutinearbeider, tungt
kroppsarbeide og for opslitende hjernearbeide. Men tanken på
menneskelignende automater må ha en ganske spesiell
tiltrekning, og har optatt menneskenes fantasi så lenge historien har
skrevne kilder. Selve skapelseshistorien fra det gamle
testamente har trekk som viser hvor nær idéen alltid har ligget:
Gud skapte det første menneske som en slags leireskulptur i
sitt eget billede, og da han var ferdig med det, pustet han sin
ånd inn i den og gav den liv. Genialt har Michelangelo i
Det sixtinske Kapell fremstillet denne overføring av
«gude-gnisten» til skulpturen, mennesket som får sjel. Robotens idé
ligger i mange av de gamle sagn og eventyr, og er blitt
utnyttet av dikterne. Hvad er det annet enn roboter som optrer
i Goethes dikt om lærlingen som i trollmannens fravær fikk
«die Geister» til å gjøre alt det kjedelige rutinearbeide for sig,
men som ikke kunde få dem til å stoppe? I alle lands
diktning gjenfinner vi idéen om disse hjelpere i menneskeskikkelse
som menneskene skaper sig, men som ikke har eller kan få
menneskesjel.
Så lenge teknikken var primitiv, var det ganske utelukket
å lage menneskelignende automater som kunde gi den minste
illusjon, men desto mer blev det skrønt om dem! Flere av de
store og beundrede og sagnomspunne skikkelser hadde — i
folkefantasien — skapt sig roboter. Det gjelder Albert den
Store, Roger Bacon, Descartes og mange andre. Med den
forbedrede teknikk i 1700-tallet kom det en ren mani for å
lage automater. Fiffige mekanikere og fingernemme urmakere
bygde pene dukker som kunde skrive sitt navn, tegne kon-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
