Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mekaniseres vi?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SJAKK-AUTOMATEN SOM SLO NAPOLEON
178
gens profil og meget annet rart. De som vakte mest opsikt
var forøvrig ikke virkelige automater, men maskerte. Det
gjelder fremfor alt «Sjakkspilleren», en tyrkisk figur som satt
gravitetisk for enden av et sjakkbord og tilsynelatende
mekanisk slo så pass drevne utøvere av spillet som Napoleon.
Dette var i virkeligheten ingen automat, i kassen under bordet
var det anbragt en flink sjakkspiller, som kunde lese av
brikkenes stilling og føre «tyrkens» hender slik at han gjorde de
riktige trekk. Når man åpnet kassen så man ikke annet enn
et veldig, innviklet urverk, som syntes å fylle den helt. Det
var et speilarrangement som gav den illusjonen.
Enten nå disse automatene var «ekte» eller «falske», så var
ingen mer klar over deres håpløse begrensning enn deres
konstruktører, som visste at det møisommelig sammensatte urverk
ikke hadde noe av livets evne til å utføre virkelig skapende
arbeide.
Hvis den moderne teknikk av en eller annen grunn blev
stillet den opgave å fremstille et menneskelignende vesen med
størst mulig naturtroskap og flest mulig av de menneskelige
trekk, da kunde den løse en slik opgave på en måte som vilde
overstråle det attende århundres naive klokkeverk-automater
som den moderne lydfilm overstråler datidens tittekasser. Til
huden og efterligning av muskelspillet har man gummi i de
mest egnede kvaliteter. Bevegelsens mekanikk kan efterlignes
med hele den nøiaktighet som den anatomiske forskning og
bevegelsesanalysen vilde kunne gi. Denne roboten vilde kunne
gis synssans gjennem naturtro øines linser, som førte
lysinn-trykkene til lysømfintlig film, slik at synsinntrykkene kunde
fremkalles, eller til fotoelektriske celler, slik at dette vesen
kunde reagere på forskjellig måte for forskjellige lysinntrykk.
Gjennem ørenes trakter kunde lydbølgene føres til tilsvarende
apparater på akustikkens område. En slik robots
automatgrammofon kunde gjengi en tale som blev lest op for den,
med større nøiaktighet enn verdens største skuespiller eller
imitator hadde kunnet greie det, og bibringes evnen til å gi
visse svar på bestemte spørsmål. Med gyroskoper kunde
dukken gis retningssans og likevekt. Med kjemiske midler kunde
den bringes til å reagere «surt» på visse smaksstoffer,
«sukker-søtt» på andre og uttale sig tilsvarende. Det ligger antagelig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
