Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mekaniseres vi?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
182 ER MASKINENS SLAVE MEKANISERT?
men har lyst til à ligne alle andre i sitt sosiale miljø, har fått
en mengde nye midler i hende til å bli «stardard».
Skal vi nå besvare spørsmålet «blir vi mekaniserte?»,
opløser det sig i en mengde spesialtilfelle. Hvordan skal vi
få litt system og orden i det hele?
Vi kan da £ eks. gå den vei at vi tar for oss de
menneskegrupper som vi i ganske særlig grad synes er blitt
«mekanisert», og forsøker å finne ut hvorvidt og i hvilken utstrekning
dette skyldes det vi kaller «maskinen», hele vår tekniske
kultur, industrialismen, masseproduksjonen o. s. v.
Den gruppen som vi da naturligst kunde begynne med,
var den vi allerede delvis har behandlet, de «maskinens slaver»
som gjør rutinearbeide ved montasjebåndet og andre
halvautomatiske maskinerier. De tvinges til å gjøre de samme
bevegelser år ut og år inn, de blir til «levende roboter», iallfall
i sin arbeidstid. De skulde fremby de verste eksempler på
tvangsmekanisering ved maskinens hjelp.
Tilsynelatende er denne beskyldning mot maskinen helt
uavviselig. Har ordet «mekanisert» overhodet lenger mening,
må det være som betegnelse på disse mennesker. Men er det
allikevel så sikkert at slike mennesker som fortrinsvis havner
ved montasjebåndet, var blitt mindre «mekanisert» uten
maskinen, uten vår tekniske kultur? I oldtiden vilde de i stor
utstrekning blitt slaver, som bruktes til å øse vann, bære malm
op av grubene, gå i tredemøllen, ro galeiene o. s. v. Det trengtes
den gang en langt høiere procent av befolkningen til å være
levende roboter, og følgen er at under industrialismen er
chancen for at nettop de som egner sig for dette mekaniserte
arbeide, får slike jobber, mens i slavesamfundet måtte mange
mennesker med gode hjerner ødelegges av det. Der ligger
fordelen øiensynlig på vår maskinkulturs side.
Men efter arbeidstidens slutt? Ja, da går vår moderne
levende robot hjem til en standardisert funksjonalistisk
arbeiderbolig, som er møblert på en standardisert måte med
masseartikler, og han får kanskje mat fra et kollektivkjøkken, i alle
tilfelle får han temmelig standardisert mat. Takket være
massefabrikasjonen kan han nå i et fremskredet industriland
få et hjem med dets utstyr til overkommelige priser, men av
god kvalitet. Det menneske som har en personlighet, vil i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
