- Project Runeberg -  Mennesket og maskinen / Første bind /
181

(1937) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mekaniseres vi?

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

LYST- OG TVANGSMEKANISERING

181

den standarden og gir ved sin rikdom på muligheter og
kombinasjoner større spillerum for den individuelle variasjon. La
oss ta unge Jensens eksempel, de «primitive innfødte». Alle
som har studert de primitive samfund, samstemmer om at der
er nettop menneskene like i tankegang, i sine fordommer og
sin tro, sitt levevis og skikker som vel aldri menneskene i et
moderne industrisamfund kan bli det. Men vil menneskene
mekaniseres, eller de tvinges til det, har maskinen skapt
muligheter for begge deler som det aldri har vært make til før.

Vi må adskille «lystmekanisering» og «tvangsmekanisering».
Lystmekaniseringen består i med glede å følge sine
hordeinstinkter, klæ sig efter siste mote, bruke den samme jargon, snakke
om det samme, mene det samme, ha de samme fordommer,
foretrekke de samme ting som alle andre i sitt sosiale miljø.
Tvangsmekaniseringen består i å tvinges til å opføre sig som andre, ytre sig
som andre, se ut som andre, mot sin vilje. Både lyst- og
tvangsmekaniseringen tar maskinen i sin tjeneste, og den
foregår også uten maskinens direkte hjelp. Men da vårt moderne
samfund er helt bygget op på maskinkulturen, er den selv da
med i spillet. Og det moderne samfund krever disiplin av oss,
punktlighet, orden. Uten disse egenskaper er det meget
smertefullt å være menneske i industrialismens tidsalder.

Undersøker vi hvordan alt det vi forstår ved «maskinen»,
industri og alle slags tekniske innretninger, har virket på
menneskenes mekanisering, vil vi stort sett kunne trekke op
følgende hovedlinjer:

i. Maskinen har i en høi grad øket menneskets høve til å
motarbeide mekanisering og å utvikle sin individualitet, ved å
øke den store masses fritid, adgang til litteratur, film, foredrag
i kringkastingen, tidsskrifter o. s. v., idet enhver kan finne
akkurat det som er vedkommendes interesse.

2. Maskinen har minsket «tvangsmekaniseringen» på en
stor mengde områder, ved å gjøre færre mennesker til «slaver»;
øket den på andre ved å gjøre arbeide som før var avvekslende
og individualiserende, regelmessigere; og ved å øke kravet til
arbeidsdisiplin.

3. Maskinen har øket midlene til «lystmekanisering»
overordentlig, idet den som ikke har særlig trang til individualitet,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Sep 29 17:25:02 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mom/1/0281.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free