Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mekaniseres vi?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KONTORARBEIDET ER TVANGSMEKANISERENDE
muligens har noen fornemmelse av europeisk tilsnitt, ikke biir
gamle i hans firma.
Fords ideal er kortsagt at hele verden skal opfylles av
forder, på fire hjul og på to ben.
De som klager mest over at de blir mekanisert, er gjerne
kontorfolk. Og i virkeligheten med adskillig større grunn enn
fabrikarbeiderne. For det første er de oftest utstyrt med mer
utviklede hjerner enn arbeiderne ved montasjebåndet. De har
vanskelig for å slippe drømmen om karriëre, om å bryte sig
en selvstendig vei opover. Mange av dem klarer det også,
men de fleste ikke. De blir sittende på sine kontorkrakker
(som i parentes bemerket nå begynner å bli gode å sitte i).
Men la det være uforbeholdent innrømmet: Det moderne
kontor virker tvangsmekaniserende, det gir den enkelte en
nedslående følelse av å være i en stor ubarmhjertig maskins vold.
Arbeidet består oftest i å skrive temmelig likelydende brever
efter faste formularer, fylle ut rubrikker i skjemaer, summere
(på maskin), sortere og anbringe i mapper og konvolutter o. s. v.
Alt sammen med rette kalt «åndsfortærende». En
kontorarbeider kan allikevel ikke, som rutinearbeideren i fabrikken, hengi
sig helt uhemmet til dagdrømmer. Han eller hun er nødt til
å følge med for å gjøre det riktig. På den annen side kreves
det ikke alltid den faglige dyktighet som hos en arbeider med
en moderne verktøimaskin. Kontorarbeideren har heller ikke
den herlige følelsen av å være «mannen ved rattet» som
maskinarbeideren ofte har. Det er ikke store energimengder han
tumler med, heller ikke får han gleden av å se materialet måtte
gi sig under presset fra hans effektive verktøi. Selvfølgelig er
det undtagelser. Den flinke bokholder eller stenograf og
maskinskriverske kan f. eks. føle arbeidsglede og faglig stolthet
over vel utført arbeide, like berettiget og like intenst som en
hvilken som helst fagarbeider.
Men i regelen vender kontorarbeideren trett og utilfreds
hjem. I svært mange tilfelle til hybel eller foreldrehjemmet.
Med sin ofte større oplysning og mer utviklede hjerne har
kontorarbeideren større krav til kulturgoder, og har derfor
vanskeligere for å etablere et hjem i ung alder enn arbeideren. Det
er ensomt og trist for svært mange av dem, ikke minst for dem
som «bor hjemme» og føler uselvstendigheten ved det. De har
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
