Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mekaniseres vi?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LARSENS KAMP FOR «MELODIEN»
185
ofte interesse for litteratur, for kunst og videnskap, men
hjernen er utslitt av kontorarbeidet, og de orker ofte ikke å lese
eller gå på muséer og foredrag når de er ferdige med dagen,
selv om de føler både trang og lyst. Kontorarbeideren knuges
virkelig under følelsen av å bli mekanisert, og føler trang til
å bruke de hjelpemidler teknikken gir ham til å fri sig for
den. I fritiden tar han forstadsbane, buss eller dampbåt ut i
naturen og dyrker den, som det synes med større intensitet og
innlevelse enn noen annen samfundsklasse.
Man vil derfor opdage at kontorarbeiderne, de som selv
lider mest under «mekaniseringen», ofte er de minst
mekaniserte. De kan være utpregede individualister, er levende
interesserte og følger godt med på forbausende mange områder,
er liberalere i sin tankegang og kan endog ha en videre
horisont enn både fabrikkarbeidere og arbeidsgivere,
videnskapsmenn og fri Jyrkesmenn. Og denne teknikken, som i første
rekke skulde mekanisere dem, hjelper dem, tross alt, på mange
måter fra å bli mekanisert. Vi ser det klarest hvis vi
sammenligner den moderne «Larsen», som kjemper så tappert for
å holde på sin «melodi», med den tilsvarende, langt mindre
tallrike klasse av «skriverkarle» i gamle dager. Å arbeide ved
skrivemaskinen, regnemaskinen og registreringsapparater i lyse,
godt ventilerte og godt oplyste lokaler gjennem en forholdsvis
kort kontortid (den burde gjøres langt kortere!) er kanskje
allikevel mindre «mekaniserende» enn å sitte og skrive av med
skrattende pennefjær på ruglet papir med dårlig blekk, i skumle
lokaler og dårlig lys; å summere daler, skilling og ort i hodet
og kontrollere, konferere og renskrive i det uendelige, som det
måtte gjøres før teknikken satte inn for alvor. For ikke å
snakke om de virkelig levende roboter avskriverne var i det
gamle romersamfund, som de satt der hundrevis og skrev efter
diktat av en opleser. Også når vi sammenligner fritiden for
kontorarbeideren, og som den måtte arte sig for skriverkarlen
og skriveslaven, springer det med én gang i øinene hvordan
kontorarbeideren har den moderne teknikks uendelighet av
hjelpemidler for å motarbeide sjelens mekanisering: Et
interessant og lett tilgjengelig lesestoff, radioprogrammer, museer,
utstillinger, kinematografer o. s. v. Det som hindrer ham er for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
