- Project Runeberg -  Mennesket og maskinen / Første bind /
186

(1937) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mekaniseres vi?

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

186

DEN ØRKESLØSE KVINNE

lang arbeidstid med derav følgende tretthet. Kort arbeidstid
vil derfor for mange bety frelsen fra mekaniseringen.

Skal da vår konklusjon bli, at når disse to samfundsklasser,
rutinefabrikkarbeideren og kontorarbeideren, begge tildels
skånes fra mekaniseringen ved selve maskinen, og hjelpes til å
utvikle en individualitet, hvis de har lyst, da faller anklagen
mot den moderne teknikk om den mekaniserer menneskene til
jorden? Nei. For det første er det et stort antall mennesker
som virkelig mekaniseres, for det annet er der en voksende
tendens til å bruke nettop de tekniske hjelpemidler som kunde
motvirke mekaniseringen, til å fremme den.

Det å mekaniseres, fant vi ut, er den prosess at en i sine
tanker, meninger, utseende og livsvaner blir mer og mer lik
alle andre mennesker innen sitt sosiale miljø. At det er et
meget stort og stigende antall mennesker som har det på denne
måten, det er ikke vanskelig å opdage. Men det er kanskje
ikke blandt dem som arbeider med maskiner vi i første rekke
finner dem. Det er tvert imot blandt dem som ikke gjør
nyttig eller produktivt arbeide i det hele tatt, og da i første rekke
blandt overklassens lediggjengere, spesielt da dens kvinner.
De klager heller ikke over det, hvilket er det beste bevis på
hvor langt det er kommet med dem i retning av å være
veritable levende roboter.

Gjelder det for arbeideren i alle yrker at han meget ofte
«tvangsmekaniseres* og undertiden lider under det, gjelder det
for en del av den såkalte selskapsverdens kvinner at de like
ofte «lystmekaniseres», liker det riktig godt. Og er teknikken,
maskinen, undertiden urettferdig anklaget for å ha
tvangs-mekanisert arbeideren, kan ingen frikjenne teknikken for å ha
gitt ørkesløse kvinner uten interesser og virkelig arbeide de
mest fortrinlige midler til sin lystmekanisering. Det er jo
nettop maskinen, ved det overskudd den gir, som har
muliggjort hennes funksjonsløse tilvære. Berøvet virkelig livsinnhold
og fornuftig arbeide, gjenstår det ofte ikke annet for henne enn
å interessere sig for moter og andre frembringelser av
industriens smarte salgsorganisasjoner. Hennes redsel er å ha en
kjole eller en hatt som er make til andres, men i sine ord og
handlinger viser hun klart hvor mekanisert hennes sjel i
virkeligheten er.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Sep 29 17:25:02 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mom/1/0286.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free