Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Et barn kommer ikke til verden...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FATTIGDOM VAR STRAFF FOR SYND
13
Vi ser at Robert Malthus tok så feil som det er mulig i
sin lære om befolkningsutviklingen. Den voldsomme og
katastrofale befolkningsøkning han forutså, har slått om i truende
avfolkning, og de jordens resurser han mente vilde øke for
langsomt til å kunne brødfø menneskeheten, er blitt
mangedoblet. Det har vist sig muligheter på en mengde områder
som den pessimistiske prest ikke ante. Men malthusianismen
viser oss fremfor alt hvilken uhyre utvikling som har funnet
sted i menneskenes syn på fattigdom og elendighet. Før
maskinen satte inn var fattigdommen ansett for å være en slags
naturbunden foreteelse, det var ingen som drømte (eller de
innskrenket sig iallfall til å drømme) om å avskaffe den. Vi
kan vanskelig forestille oss det nå, da vi alle i grunnen vet
at fattigdom kan og bør avskaffes; men slik var det. Malthus
mente da også at årsakene til fattigdom og elendighet lå i
menneskets natur, «arvesynden», og at det derfor var ganske
forfeilet å prøve å forbedre proletariatets kår. Senere har vi
kommet til at det er spørsmål om teknikk og organisasjon,
ikke om usedelighet og Guds straffedom over den syndefulle
natur han selv skal ha nedlagt i oss. I krig, farsotter,
hungersnød og last så presten Malthus «positive» bremser på den
katastrofale befolkningsøkning, og han anerkjente bare ett
forebyggende middel: De sene ekteskaper og den seksuelle
avholdenhet.
Hensynet til rettferdighet, hevdet Malthus, tvinger oss til
bestemt å avvise de rettskrav som reises fra de fattiges side.
De barna som er så uheldige å ha fått fattige foreldre, kan
ikke få noen plass ved naturens rikt dekkede festbord, og
naturen, hvis lover er Guds, vil sørge for at de forsvinner. Man
skal derfor ikke sette sig op mot naturen når den vil styre og
straffe, og naturens straff heter nød.
Denne i sannhet skrekkelige lære er det jo ingen som
hevder eller forsvarer lenger. Allerede i Malthus’ levetid utviklet
den såkalte neo- eller nymalthusianisme sig. Bevegelsen
hevdet at bare de barn som foreldrene ønsket, skulde komme til
verden. Dens tilhengere mente at hvis det bare var mulig å
komme frem til teknisk fullkomne og billige preventive midler
og spre dem blandt massene, så vilde de ha løst
befolkningsproblemet, og ha gitt malthusianismen et grunnskudd, så den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
