Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Et barn kommer ikke til verden...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NYMALTHUSIANISMEN
aldri vilde spille noen rolle mer. Allerede i 1820, midt under
den første industrielle revolusjon, tok propagandaen for denne
bevegelse fatt i England. Den blev møtt med hatefull
motstand, likesom Malthus selv fordømte den i de sterkeste ordelag.
Å forhindre at barn kom til verden på denne måten var en
grufull last! Ikke ved å forhindre at barn kommer til verden,
men ved å la krig og farsotter ta store deler av befolkningen,
skulde man holde dens tall nede på den riktige høiden. En
villet fødselsbegrensning vilde også ta bort den nødvendige
spore til flid blandt de fattige. Det var jo nettop deres
barneflokker som gjorde dem til slaver i fabrikkene. Og Malthus
regnet naturligvis ikke med at disse lavtstående mennesker
kunde følge hans råd om «moralsk beherskelse» I
Nymalthusianismen blev i den grad skandalisert og
tilrakket at den måtte arbeide underjordisk. Men i seksti- og
syttiårene var det enkelte fremstående menn som var modige nok
til offentlig å vedstå sig den, og ikke minst tordentalene mot
denne fordervelige usedelighet gjorde at folk fikk greie på at
det fantes noe som het preventive midler. I industrilandene
begynte fødselstallene å synke påtagelig, og vi må si at
ny-malthusianerne snart har nådd sitt mål: Ä hindre at barn som
foreldrene ikke ønsker, kommer til verden.
Så lenge vår kultur består, vil de tekniske fremskritt
fortsette i økende tempo. Den ene opfinnelse avler fler, det er
noe vi alle har oplevd og ser for oss hver dag. Tekniske
fremskritt frembringer rent automatisk flere og nye fremskritt.
Men denne voldsomme utvikling av maskinen holder på å
sprenge samfundets ramme på alle kanter, og kaster alle
beregningsgrunnlag over ende. Vi kan således ikke beregne med
noen visshet hvor stor befolkning et bestemt land bør ha for
å utbytte sine resurser best mulig og med høiest mulig
levestandard for alle. Men vi vet at folketallet forandrer sig
langsomt, mens de tekniske forutsetninger for hele samfundets
måte å innrette sig på forandrer sig meget hurtig — og
avgjort til det bedre.
Før industrien begynte å bety noe i Norge, var
fødselstallet nokså konstant, noe omkring 3o fødsler pr. 1 000
innbyggere pr. år. I 1880-årene kom den første påtagelige om enn
svake nedgang — utvilsomt som en virkning av nymalthus-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
