Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kvinnen og maskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KVINNEN OG MANNSSAMFUNDET
23
plass som mannens meget verdifulle medarbeider, og selv om
hun i byene ikke fikk innpass i håndverkerlaugene, hadde hun
også der sin trygge posisjon som husmor og organisator av de
ofte meget kompliserte husholdninger. Men som arbeiderske
blev hun slemt utbyttet.
Maskinen, den moderne teknikk, er mannens verk.
Kvinnens innsats der er næsten forsvinnende, og det moderne
samfund, i den usikre og farlige overgangsform som vi nå oplever
det, er et typisk mannssamfund, skapt av og for mannen,
hvor kvinnens innflytelse er altfor liten, hennes stilling utrygg
og hvor hun er berøvet mange av de funksjoner som er
hennes naturgivne. Hun er grundig bragt ut av tidligere tiders
stabile forhold, hvor hun var klar over sine opgaver, og det
synes å være langt frem til en ny likevektstilstand, kanskje
ikke minst fordi kvinnenes store masse ennå ikke har forstått
at jorden er glidd bort under dem og at de må gå langt
fremover for å finne fast grunn under føttene.
Mannens stolte verk, maskinen, er imponerende, og utvikles
stadig videre, fremdeles mest ved mannens egen innsats. Men
det samfund han har formådd å skape, er i disharmoni med
menneskets natur og trues av død og undergang av selve
maskinen. Vi kan ikke komme frem til en lykkelig løsning,
til et samfund med trygghet og fred før kvinnene atter finner
frem og får bli mannens medarbeider som hun engang var,
hevder deres førere. Og Bjørnstjerne Bjørnson skrev om dem:
Hun reiste sig, hun sagde: Her bli’r ej Ret på Jord
så lenge du alene skal j. sige Lovens Ord.
Du bygget stort i Høiden, £kk Jorden underlagt,
men?1 grunde Retferd på den, det står ej i din Makt.
Det vi kaller kvinnesaken begynner samtidig med den første
industrielle revolusjon. Da den franske revolusjon brøt ut i
1789 var «kvinner av folket» — sypiker, ve versker og
arbei-dersker av alle slag — blandt de ivrigste og mest fanatiske
deltagere. Retten til hederlig arbeide var det de vilde
tilkjempe sig. «Vi søker om arbeide», heter det i en av deres
petisjoner til Nasjonalkonventet, «ikke for å svekke mannens
autoritet, men for å få hø ve til å sikre oss en, om enn
beskjeden, eksistens.» Som under alle borgerkriger, viste kvinnene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>