Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kvinnen og maskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FAGET ELLER KVINNELIGHET?
31
å bety så meget ved siden av mannens på de samme områder.
Dette har også årsaker som bunner i fordommer, rudimenter
fra tidligere tiders opfatning av kvinnen. Pikene får gjennem
opdragelsen fremdeles ofte innprentet at de «bare er jenter»
og lærer av sine egne mødre å se ned på sitt kjønn. Hvad
denne innstilling betyr av tapt, verdifull arbeidskraft er visst
meget vanskelig å gjøre sig noe begrep om. Det finnes forskere
(bl. a. Alfred Adler) som hevder at det er denne
mindreverdighetsfølelse som er årsaken til at mange kvinner er
arbeids-udyktige under menses; de behøver i virkeligheten ikke å
være det.
Det er på den annen side ikke tvil om at yrkeskvinnen
må ofre langt mer enn hennes konkurrent blandt mennene.
Enten ofre faget helt og holdent for å bli hustru og mor, eller
å måtte gi avkall på å leve et fullverdig liv som kvinne for
fagets skyld, hvilket igjen virker svekkende og hemmende på
hennes arbeide. Nå viser mange eksempler at yrkeskvinner
kan gjøre en fremragende innsats i sitt fag, og samtidig leve
et rikt liv som menneske, som kvinne, men det vil under de
nuværende samfundsforhold kreve mer karakter og viljekraft
enn det går an å regne med for gjennemsnittets
vedkommende. Samfundet er ikke innrettet for yrkeskvinnen som
også vil være et menneske.
Kontordamen, er helt og holdent skapt av maskinalderen, og
er enda et bevis på at maskinen ikke er kvinnevennlig.
Kontordamen står i en vanskelig mellemstilling mellem den
egentlige yrkeskvinne og den kvinnelige arbeider. Som yrkeskvinne
har hun oftest en utdannelse, men hennes arbeide er i mange
tilfeller minst like sløvende og trettende som den kvinnelige
fabrikkarbeiders, og er i regelen dårligere betalt. Det er da
også meget betegnende at når det gjelder lavere funksjonærer,
når tallet av kvinner op i over tallet på menn i de tilsvarende
jobber. I Norge var (içdo) 43365 kvinnelige kontor-og
butikk-funksjonærer, mens det av menn var 39200. Begge
representerer ca. 4,1 procent av den voksne del av befolkningen,
henholdsvis menn og kvinner.
Et bevis for at kontordamen er et tragisk offer for
maskinalderen kan vi finne i den lette underholdningslitteratur, hvor
dagdrømmene næres for å kompensere den vonde virkeligheten.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
