- Project Runeberg -  Mennesket og maskinen / Annet bind /
30

(1937) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kvinnen og maskinen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

3o

HVAD SKAL HUN UTDANNE SIG TIL?

5,4 procent. Av selvstendige næringsdrivende var det 34532
kvinner, tilsvarende 3,3 av den voksne kvinnelige befolkning,
men av menn var det 180080, svarende til 18,7 procent av
den voksne mannlige befolkning.

Allikevel representerer disse tall naturligvis en veldig
fremmarsj for kvinnene på alle yrkesområder, og den vil nok
fortsette tross all motstand. Men det er et spørsmål om hvorvidt
denne fremgang for kvinnen på disse faglige områder kan
op-veie hvad hun har tapt på det felt hvor hun før var helt
selvrådende og hvor hennes innsats overhodet ikke kan verdsettes
høit nok: Som busmor.

Tallet på husmødre i Norge er ennå meget høit, det er —
sammen med «hjemmeværende kvinner* 608136, eller hele 58
procent av den kvinnelige befolkning over 15 år. Men
hvordan er det fatt med en hel del av disse «husmødres» arbeide,
med verdien og betydningen av det i forhold til hvad det var
før maskinalderen ? Tidligere var alle husmødre i
virkeligheten yrkeskvinner, fagfolk, og hele familiens økonomi var
avhengig av deres innsats. Slik vet vi det ikke er lenger. Av
Norges ca. 4^0 000 husmødre er ca. 125 000 i byene, hvor
hus-morfunksjonen er blitt meget forkrøblet og redusert, og heller
ikke på landet er en husmor det hun var, en særdeles allsidig
yrkeskvinne med virkelige fagkunnskaper på flere områder.
Vi kommer tilbake til den moderne husmor senere, men vil
bare minne om at som yrkeskvinne kan hun ikke alltid lenger
regnes.

Unge piker av familier som har råd til å gi dem
utdannelse, må nødvendigvis i en overgangstid som vår stå meget
usikre. Hvad skal de utdanne sig til? Til husmødre eller
yrkeskvinner? Det vanlige er jo nå at de får en eller annen
faglig utdannelse — altså til yrkeskvinne, men i de fleste
tilfeller er denne utdannelse nokså bortkastet, fordi den ikke biir
brukt faglig. Før utdannelsen er avsluttet eller godt begynt,
beslutter den unge pike å gifte sig, og det vil atter i mange
tilfeller si at hun gir avkall på å bli yrkeskvinne, men biir en
«forsørget», en ofte bedrøvelig kategori av kvinner.

Ikke i noe land, selv i slike som har en liberal lovgivning
når det gjelder kvinnenes rettigheter, har yrkeskvinnens
samlede innsats, tross fremragende enkeltprestasjoner, nådd op til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Sep 29 17:37:46 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mom/2/0052.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free