Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tilbake til natur, skjønnhet og livsglede
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AMSTERDAM TAR ET SKIPPERTAK
54
stikk i Sovjet-Samveldet. Men selv om det er vanskelig, for
ikke å si umulig, for et land som Norge å kopiere dette
systemet, viser det oss allikevel veien, byens vei tilbake til
naturen, og den veien må hvert land finne som best det kan.
Som et eksempel fra et privatkapitalistisk land på hvordan
man kan bringe naturen inn i byen, kan vi ta Nederlands
største by, Amsterdam, en utpreget handelsby med 760 000
innbyggere. Et kart over Amsterdam viser den som en typisk
«kunstig» by. Dens kanaler og gater kan en se er blitt til på
tegnebrettet før de blev gravet eller bygget. Byen er opført
på omlag nitti øier og gjennemskjæres av hundre kanaler.
Men de gamle husene, oftest bygget på peler og med
middelalderske gavler ut mot gatene, gir den også et preg av gammel
bykultur, fra den tid da man ikke gjorde noe for å bringe
naturen inn i byen.
Men nå biir det gjort.
I januar 1967 har Amsterdam bystyre besluttet at de planer
som lenge har ligget ferdige om en friluftspark på 2600 mål
like ved byen, skal bli virkelighet. Omkring halvparten av
arealet, som forøvrig ligger 4 Vs meter under havflaten, skal
beplantes med trær, slik at her opstår en veritabel skog. Det
første som skal bygges ferdig er et basseng som holder
rikelige mål for kapproing, og det blir innvidd ved en
internasjonal ro-konkurranse i august 1967. «Banen» er 2200 meter lang
og har en bredde av 65 meter. En viktig del biir også
leirplassen, hvor Amsterdams borgere kan ha den glede å ligge
i telt i «naturtro» omgivelser. Dertil kommer sportsplasser,
lekeplasser, dyrepark, ungdomsherberge, restauranter og kinoer
og et friluftsteater med plass for 1200 tilskuere. Det hele
kommer på noe omkring 9 millioner kroner i anlegg.
Slike «rekreasjonsparker» anlegges det mange av rundt
omkring i verden nå, litt forskjellig i de forskjellige land, men
alle med det formål å bringe mer natur, skjønnhet og
livsglede. I De forente Stater er det National Recreation
Association som har tatt sig av det, og rekreasjonsparkene
går inn under budgettet for «organisert fritid» som er på
henimot i5o millioner kroner årlig. I de amerikanske
rekreasjonsparkene er det ansatt omlag 26000 menn og kvinner som
instruktører i idretter og landlige adspredelser, ffa kurvfletting
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
