Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tilbake til natur, skjønnhet og livsglede
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE RUSSISKE BÅND-BYER
53
betydning av ordet. Fotgjengeren, som nå er en forfulgt og
forbannet stakkar i bilmylderet, skal atter få gå og spasere
hyggelig mellem piener og trær, på selve jordoverflaten, hvor
han hører hjemme. Der kan det kanskje også gå noen
gemyttlige trikker og busser, men den virkelige hurtigtrafikk av
bilene foregår ute på autostrader, fem meter over jorden;
der finner vi også bilparkeringsplasser og spesielle innkjørsler.
Kryssene er bygget i to plan, slik at kollisjon er utelukket,
og bilistene — som jo også er en slags mennesker — kan
komme frem så fort som det er deres hjertens lyst, og ikke,
som nå, kjøre i sneglefart på lavgir, hvis de ikke står og
venter på «klart» fira trafikkfyret. Slik kjøring er det nettop som
utvikler den vemmelige, illeluktende ekshaustrøken, som nå er
storbyens kanskje største plage.
Dette er ikke bare fremtidsmusikk. Den helt ideelle by er
kanskje ikke bygget ennå, men vi kan se den bruddstykkevis
og det eksperimenteres med nye planer fort vekk. I
Sovjet-Samveldet anlegges ofte nye byer som planlegges fra starten
av, og da mest almindelig efter «bånd-prinsippet». Skjemaet
en slik by bygges efter, er en rekke parallelle striper eller
bånd. Det man går ut fra er jernbanelinjen. Langs den legges
på begge sider fabrikker og lagere og tekniske skoler. Det er
meget stor likhet mellem en moderne russisk teknisk skole og
en fabrikk, og elevene skal programmessig i
undervisningstiden ånde inn «teknisk atmosfære». Utenfor kommer da det
grønne belte, som består av parker, piener og trær. Gjennem
det går bilveiene for gjennemgangstrafikk. Næste stripe består
av boliger, restauranter, sykehus, klubber o. s. v. Enn videre
barnebyen med sine barnehjem, haver og lekeplasser. Utenfor
det kommer et belte med parker, hvor det er lokaler for
innendørs sport, stadion, svømmebassenger og badeanstalter. Og så
kommer det siste beltet: statsgods med jordbruk og
produksjon for byens behov av kjøtt, melk, egg, grønnsaker o. s. v.
Efter dette systemet er det anlagt en masse byer i
Russiand, men det viser sig at det er bare når de er små at det
er heldig. Biir byen stor, blir stripene urimelig lange, og det
opstår altfor store avstander. De egner sig også best i et
land hvor det er byggegrunn nok å ta av, og hvor det ikke
må eksproprieres privat jord. Begge forutsetninger holder jo
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
