Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Farten under kultur?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KOSTBAR ROMANTIKK
of the Seas», som undertiden kunde presses op i tyve knop
og som et helt døgn igjennem logget en gjennemsnittsfart av
17,66 knop. Disse efter nutidens begreper små skib kunde
altså i gunstig vind kappseile med «Stavangerfjord». Den
mest berømte av de engelske te-klippere var «Cutty Sark»
(stompserken), som kanskje var det hurtigste seilskib som
noensinde har pløiet bølgen.
Dampskibet representerte maskinen i sin ennå ikke
kultiverte fase, røkspyende og prosaisk. Te-klipperne representerte
alt det maskinen truet med å ødelegge, romantikk og
skjønnhet. Seilskibenes store sluttkamp om hegemoniet på sjøen
artet sig som en utfoldelse av sjømannsskap og eventyrånd som
verden sjelden har oplevd det. Kunde en skipper komme en
time før konkurrenten med sin last, tilgav rederiet ham
gladelig at han seilte riggen overbord. De seilte som gale, disse
mennesker, og det gikk selvsagt på livet løs mange ganger.
Ombord hersket en jerndisiplin som overgikk krigsmarinens.
For å klare å manøvrere de henimot 60 seil som var fordelt
på tre 5o—60 meter høie, fullriggede master, måtte det et
meget stort mannskap til, vanligvis omkring 100 helbefarne og
omkring 3o jungmenn og dekksgutter. Det gjorde driften av
disse hurtigseilere dyr, slik at dampskibene kunde overvinne
dem i økonomi, efterhvert som maskinanleggene blev bedre og
mindre kulislukende. Og i våre dager er de store seilskuter,
de som ennå bærer en fattig avglans fra klippertiden med sig
over de store hav, redusert til noen ganske fà, en flåte som
avtar i antall fra år til år, og som bare kan konkurrere fordi
mannskapet på den vesentlige består av unge gutter som skal
utdannes.
Maskinen vant på havet, til slutt også i fart. Ingen
seil-skute-romantikk kan skjule at våre dagers motor- og
damp-fartøier i alle henseender — i det siste kanskje endog
estetisk — er bedre enn seilskibene. Det sotete proletariat som
inntil for få årtier siden hadde fortrengt seilskibenes sjømenn,
begynner å komme opover og har en ganske annen sosial
posisjon enn de hadde. Den moderne sjømann er
kunnskaps-rikere og sundere, lever i de fleste henseender et
menneske-verdigere liv enn hans navngjetne felle fra klippertiden, som
måtte betale meget dyrt for «romantikken». De hvite seil gav
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
