Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Farten under kultur?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
IKKE FART, MEN PÅLITELIGHET 73
Fartens økning over det lunefulle hav er en ganske annen
historie, men opviser noen av de samme trekk. Den dagen i
1807 da verdens første dampbåtrute blev åpnet med
«Cler-mont» pà Hudson-floden, var ingen merkedag i fartens historie,
for farten var bare 5 knop, og det imponerte ingen sjømann.
Det var derimot dampskibets pålitelighet som gjorde det til en
økonomisk suksess, og snart begynte en nokså febrilsk
dampbåt-bygging — særlig i Amerika. Pionértiden var preget av
stadige uhell, særlig kjeleeksplosjoner, som i U. S. A. optil 1831
hadde kostet 266 mennesker livet mens 100 var blitt hårdt såret.
Men fartsrekordene for dampskib falt ustanselig, selvfølgelig,
som de alltid gjør når det setter inn en ny teknikk på
kom-munikasjonsmidlenes område. Det er dog vanskelig å angi
tall, fordi alle de første dampbåter også brukte seil til
fremdriften. I slutten av t83o-årene slo skruepropellen igjennem,
men siett ikke så hurtig som man skulde tro, fordi man ennå
ikke hadde en dampmaskin som kunde gi den hurtig nok
omdreining. Vidunderskibet *Great Eastern» av 1862 hadde både
skovlhjul og propell, og førte atpå seil på seks høie master.
Farten var noe omkring 14 knop i gjennemsnitt, men selv
dette skib, som betydde en så fantastisk kraftanspennelse og i
alle deler var langt foran sin tid, slo ikke rekorder hvad
toppfarten på sjøen angikk.
Stimulert av konkurransen, nådde seilskibene toppen av sin
utvikling — også i retning av fart — langt ute i det nittende
århundre. I i83o-årene, nettop da konkurransen på de store
hav begynte å bli farlig, tok amerikanerne til å bygge de
såkalte Baltimore-clippers, hvor linjene var langt finere enn de
gamle seilskuters og riggen betydelig forøket med nytt
seil-areal. Disse klipperne drev en trafikk hvor nettop farten var
det avgjørende, opiumssmugling på China, slavehandel, eller
rett og slett sjørøveri. Fordi de seilte fra alle andre skib —
dampbåter iberegnet — kunde de tillate sig hvad de vilde.
Utviklingen kulminerte med te-klipperne, som begynte i
Amerika i 1846 og fortsatte i England til ut i 1870-årene. Te var
en last som egnet sig for hurtigseilende skib, og farten blev
øket ved å gi skroget enda finere linjer, da seilpresset alt
hadde nådd op til en grense som ikke kunde overstiges. Det
mest berømte av John W. Grifits te-klippere var «Sovereign
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
