Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Farten under kultur?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
REKORDER OG HASTIGHETSDYRKELSE
83
Under ellers like forhold øker faren ved bilkjørsel med fartens
kvadrat. Nå er jaren for mannen ved rattet en del av den
nytelse han har ved å kjøre fort, men vi skal huske på at de
mennesker hvis liv han setter på spill, i almindelighet ikke
har noe av den nytelsen. I det siste har for øvrig
amerikanerne gått til et meget effektivt skritt mot råkjøringen, nemlig
gjennem reklamen. Ved hjelp av mesterlig avfattede og
illustrerte annonser prøver man nå å fà innarbeidet fartskultur
blandt folk. Det legges vekt på å fà fremstillet råkjøring som
dumt og umandig. Det er ikke tvil om at for stor fart ofte er
en følge av trangen til å vise sig karslig, og den
mandighets-dyrkelse som har vært drevet i alle land, har øket slike utslag
som råkjøring.
Meget skadelig virker således den hyldest som biir fartens
«helter» til del i litteratur og presse. I begynnelsen av bilens
utvikling gjorde racerbilistene virkelig nytte — iallfall i noen
grad — og de krav de stilte til bilens konstruksjon, ringenes
kvalitet o. s. v. øket fabrikantenes anstrengelser for å lage en
god bil. Hastighetsrekordene falt slag i slag, inntil 1910, da
verdensrekorden for biler lå noe over 200 km/t. Denne rekord
blev stående uantastet i hele 12 år, «verdensspeedometeret» tok
sig med andre ord en lang god pust, uten at det generte noe
normalt menneske eller føltes av verden som en avslappelse.
Men efter krigen, da man hadde lært mye nytt om motorer
og gummiringer, begynte en ny rekordæra. I det vesentlige
artet den sig som en kamp mellem Campbell og Seegrave,
med førstnevnte som endelig seierherre og overlevende.
Sir Malcolm Campbells rekordracing har ingenting hverken
med videnskapelig forskningsånd eller praktiske fremskritt å
gjøre. Den foregår på en plan sandslette i Utah, og bilen som
har kostet formuer og innsats av enhver art, er nærmest vrak
når den har vært kjørt noen sekunder med full fres. Slike
biler kan overhodet ikke kjøre på annet enn verdens planeste
og i alle andre henseender til dette bruk mest ideelle
sandslette. Den minste ujevnhet er her ensbetydende med
katastrofe. Og allikevel er denne racingen særdeles farlig, fordi
hastigheten er drevet så meningsløst langt over det som har
fornuftig sammenheng med biler. Ringene er således hele tiden
på bristepunktet av centrifugaltrykket; til tross for at de er
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
