Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Farten under kultur?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FARTSAKROBATIKK OG SADISME
84
bygget så lette og sterke som den moderne teknikk kan gjøre
dem, hender det dog at de eksploderer. Motoren på den siste
«Blue Bird» som Sir Malcolm Campbell satte verdensrekorden
(484,964 km/t) med, utviklet 2600 hestekrefter og vekten av
den lange, flate vognen med luftstyrefinnene er fem tonn.
Almindelig bensin kan ikke brukes, men det er uteksperimentert
en spesialblanding med høi alkoholgehalt.
Nå er en verdensrekord satt med livet som innsats, noe en
allikevel må ha en viss respekt for, selv om den er aldri så
hensiktsløs, men de bilraces som ustanselig holdes, og som
man gjerne vilde ha innført her i landet, har i virkeligheten
størst betydning ved å gi tilskuere med sadistiske
tilbøielig-heter glade forventninger om ulykker — og de opfylles da
også i rikt mon, ellers vilde de ikke trekke folk i lengden.
Nå ja, man skal ikke fornekte den menneskelige natur, og la
dem som må ha slik underholdning få den, men en skal ikke
samtidig se ned på spanierne for deres tyrefektning. Det er også
sport med livet som innsats. Og ihvertfall skal en ikke komme
med fraser om at disse fartsakrobatene tjener fremskrittet.
Nøiaktig like fjollet og hensiktsløs er racingen med de
mellemting av biler, båter og fly som kalles hydroplaner. Men
også de gir rik anledning til å se menneskeliv i fare. Av de
firti båter med utenbordsmotorer som deltok i et stort kappløp
ved Catalonia-halvøya i California, var det bare én som
fullførte løpet. Resten gikk dukken eller måtte opgi.
Det kan jo være ganske likegyldig hvem som for tiden har
verdensrekord i hastighet med hydroplaner, men når dette
skrives skal det være en herre ved navn Gar Wood og hans
apparat var under rekordfarten oppe i 200,7 km/t — 108 knop.
Betegnende for det hensiktsløse ved hele dette rekord jageriet
er at det er de runde tall (i miles pr. time) som fascinerer.
Livet sattes inn for å nå en fart av 100 miles på vann, 3oo
miles til lands og 4°° miles i luften. Alle disse «mål» er nå
nådd, og det var Sir Henry Seegrave som først var oppe i
100 miles i timen på vann. Under rekordforsøket içSo,
tilbakela hans hydroplan først banen med en hastighet av 96,41
miles. På tilbaketuren kom det op i 101,11. Middeltallet
gav altså ikke en gjennemsnittsfart av 100, hvorfor Seegrave
snur og ruser avsted enda en gang. Plutselig slår en veldig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
