Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Farten under kultur?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
90
HASTIGHET OG LIVSTEMPO
Kunde man beregne den strekning et menneske
tilbakelegger i løpet av et år i voksen og aktiv alder, vilde vi finne
at den i gjennemsnitt bar øket enormt i løpet av de siste
bundre år og at den stadig blir lengere. I gamle dager var
menneskene forunderlig stasjonære — bodde på sitt
arbeidssted eller like i nærheten, og bare de meget få oplevde å
komme ut på reiser, som da heller ikke var så lange. I
maskinalderen vil et almindelig menneske tilbakelegge lange
strekninger hver dag, meget ofte et par norske mil eller
omkring det. Hvis det nå var slik at vi beriket vårt liv med
oplevelses innhold i forhold til den strekning vi tilbakelegger,
målt i kilometer, ja da måtte det innrømmes at maskinen
gjen-nem kommunikasjonene har gjort nutidsmennesket uendelig rikt
i forhold til sin bestefar eller oldefar.
Men det er siett ikke tilfelle. En militærflyver har nøiaktig
det samme livstempo om han i løpet av sin arbeidsdag
tilbakelegger i ooo eller 3oo km. Man kan heller ikke si at et
menneske blir beriket av å tilbringe en times tid hver dag på
forstadsbane, buss eller trikk. Det er i og for sig nokså dårlig
anvendt tid. Da er sykkelen bedre. Den gir mosjon, samtidig
som den bringer en frem tålelig fort. Bilen er et ypperlig
middel til å overkomme meget på én dag og gjøre meget ut av
sin ferie (hvis man bruker den fornuftig) og har utvilsomt
øket livsinnholdet for en stor del av menneskeheten adskillig.
At det er mennesker som har fine biler og kjører en masse
uten å bli tilført noe av verdi ved det, er like så sikkert.
Kommunikasjoner som langdistanse-jernbane, dampbåter og
trafikkfly har nedsatt reisetiden mellem verdens forskjellige
deler meget sterkt, og det er et voksende antall mennesker som
får anledning til å reise langt, skjønt vi må være klar over at
de fremdeles er i mindretall. Hvis det var så at vårt
livstempo og livsintensitet steg proporsjonalt med vår
gjennem-snittshastighet, da var det naturligvis ikke noe annet å gjøre
enn å legge alt an på å øke den. Men så enkelt er det ikke.
Det snakkes så meget om fartens beruselse og hastighetens
stimulans, og naturligvis er den kriblende giede vi kan føle
ved å suse avsted noe maskinen har gitt oss i rikt mon, skjønt
man skal heller ikke glemme at den som red på en god hest
før kanskje følte selve stimulansen, ja fartberuselsen, like sterkt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
