Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Farten under kultur?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
STRATOSSFÆRE-FLYVNING 89
kunne bety en uhyre økning av hastigheten, fordi luften
deroppe, i over 10000 meters høide, er rolig og klar og meget
tynn, slik at lufitmotstanden blir sterkt nedsatt og man under
selve farten er uavhengig av vind og vær. Man har også løst
problemet å bygge fly som egner sig for flyvning i
stratos-sfæren. De må ha kompressorer som fortetter luften som
motoren bruker til «innånding» og absolutt lufttett kahytt med
luftfornyelse til passasjerene. Et stratossfærefly kan også med
fordel bruke den enkleste, og ved disse svimlende hastigheter
det her er tale om, mest økonomiske «motor» — raketten.
Forbrenningsgassene strømmer simpelthen ut av en tut og
driver flyet frem med reaksjonstrykket.
Alle disse vanskeligheter og ny konstruksjoner som må til
for å drive trafikkflyvning i stratossfæren kan ansees som
overvunne, men det det står på er start og landing. Et
stratossfærefly egner sig ikke til noen av delene, så det må skapes midler
til å få det op i den høiden det hører hjemme og bringe det
farefritt ned på jorden igjen. Utviklingen synes å peke på to
muligheter til løsning av problemet. Den ene består i å bygge
fly som kan ominnstilles, slik at det fungerer tålelig bra også
med det som nå kalles normale hastigheter i de lavere luftlag,
men kan forandres under flukten slik at det når op i
stratossfæren som et egnet stratossfærefly, fullfører
langdistanseflyvnin-gen med enorm fart, ominnstiller igjen og lander som et
normalt fly. Den annen mulige løsning er kanskje at man bygger
egne fly til å ta langdistanseflyet op i tilstrekkelig høide til at
det kan fortsette med egne midler, og at det utstyres med egne
organer til landingsflukten.
Kan disse opgaver løses, og det synes virkelig som om
ekspertene tror det, da vil verdensspeedometeret gjøre et fantastisk
hopp fremover. Da skal det være mulig å tilbakelegge
strekningen Paris—New York på noe omkring en time, og har man
først lært kunsten å starte og lande med rakettfly, da vinker
de mest ærgjerrige mål på den higende menneskeånd. Da står
reisen omkring månen for tur . . .
Men la oss vende tilbake til den fart vi har å gjøre med
idag.
*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
