Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Farten under kultur?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FARTENS SKJØNNE BERUSELSE
som et nutidsmenneske i en god bil på en autostrada.
Stimulansen kan nemlig heller ikke måles i km/t. Jeg har aldri følt
gieden ved fart som da jeg var gutt og sammen med andre
gutter i fjellbygden løp nedover en storstenet ur i bratt helling.
Vi var barbente, og hoppet fra sten til sten, over gapende
huller. Hvert hopp måtte gjøres med den sikkerhet som bare
katter og barbente gutter i fjellbygder kan prestere. Målt i
km/t var farten elendig, målt i bensin og andre omkostninger
absolutt o, målt i dirrende farespenning og fartsberuselse
overordentlig høi, målt i giede ved livet henimot uendelig. Et
menneske som transporteres lange veier til og fra sitt arbeidssted
vil neppe føle noen stimulans ved det, selv om det faktisk går
fortere enn med rytteren i gamle dager når han syntes livet
var skjønt på hesteryggen. Fordelen med
lokal-kommunika-sjonen er jo den at folk kan bo i landlige omgivelser, selv om
de har sitt arbeide i byene, men det har intet med selve
farten og dens beruselse å gjøre. Ingen føler fartens beruselse i
en undergrunnsbane.
Overklassens folk kan fremdeles tillate sig å reise omkring
for sin fomøielses skyld, og reiselivet demokratiseres til en viss
grad. Det er mange unge norske piker som har reist lengere
omkring i Europa enn fader Holberg gjorde. Men tenk på
hvad det lå for oplevelsesinnhold i Holbergs vandringer, og
sammenlign det med hvad en moderne ung dame kan fortelle
om sine reiser. Personlig har jeg snakket med en dame som
hadde reist gjennem de fleste av Europas land, men hun husket
ikke stort annet av det hele enn prislappene. På en natt sov
hun sig fra Paris til Marseille, men hvad så? Å gå til fots
gjennem den strekningen for hundre år siden, da hver
landsdel, hver liten by var en kulturverden for sig selv, betydde en
forøkelse i livserfaring, i viden om mennesket og forståelse av
verden, som ingen moderne kommunikasjonsmidler kan gi oss.
Selv flyet, som gir en dette vidunderlige overblikk, så
verden ligger under en som et kart, får en til å glemme at det
omkring på kartet lever mennesker. De ophører å ha noen
betydning sett fra tusen meters høide.
Fru Leser: Men De må da innrømme at det er en
vidunderlig oplevelse å spise frokost i Berlin, middag i London, og
aftens — ja, hvor er det man spiser aftens . . .?
7 — Georg Brochmann. II.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
