Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Farten under kultur?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
92
HVOR ER MENNESKET?
Jeg: Jo, det kan være fint å spise frokost i London, og
middag i Berlin, men jeg kan ikke innrømme at det smaker
bedre i og for sig fordi om man spiser disse måltidene på
samme dag.
Det er nok en misforståelse å tro at nutidens hurtige
trafikk-midler har gjort vårt liv rikere i samme forhold som de har
forlenget strekningen vi tilbakelegger fra frokost til middag
eller fra vuggen til graven. Å se Jotunheimen fra fly, å bile
gjennem Italia, å ta luftskibet fra Tyskland til Rio de Janeiro,
innebærer nye og vidunderlige oplevelser som mennesket før
ikke kjente noe tilsvarende til. Men på de tungvinte og
besværlige reiser menneskene foretok før maskinen satte inn for
alvor, oplevde de meget som vi nå er avskåret fra når vi farter
omkring i tog, bil, dampbåt eller fly. Det største vi kan
opleve — å treffe og komme i kontakt med et menneske — det
hjelper ikke maskinen oss til, vi kan snarere si tvertimot.
Det har alltid levd mennesker for hvem farten er den
høi-este nydelse, fra vognstyreren på hippodromen til racerbilisten,
og for slike mennesker har maskinen opfylt mangen
lykkedrøm. Vi må unne dem det, men bare håpe at efterhvert som
maskinalderen kommer under kultur, vil disse mennesker kunne
tilfredsstille sin lidenskap uten å genere oss andre, vi som
synes det er godt å gå og lytte til fuglesang . . .
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>