Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket og reklamemaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TANNKREMENS KOMEDIE
98
Storbritannia ikke efter. Den totale utgift til
forretningsreklame ligger nå på over 2 milliarder kroner, men så har
også engelskmennene en appetitt på patentmedisiner som
overgår alle andre folkeslags.
Psykologien — vår viten om menneskesjelen — er blitt en
meget nyttig og praktisk brukbar kunnskap for de moderne
reklameeksperter. Det gjelder å suggerere. Chase nevner at
idéen om «filmen på tennene», som et tannkremfirma har tjent
millioner på, blev opfunnet av en ung psykolog som hadde
spesialisert sig i suggestion, ikke f. eks. av en ekspert i
tennenes fysiologi og deres sykdommer. Når talen er om tannkrem,
så kan vi jo også fra vårt lille samfund hente de selsomste
eksempler. Et firma averterer f. eks.: Vår tannkrem er sur,
det er syre som skal til. Et annet sier: Det er syre som
angriper tennene, vår tannkrem er alkalisk og motvirker syren.
Et tredje: Vår tannkrem tar bort filmen med sine slipende
egenskaper. Et fjerde: Vår tannkrem garanteres ikke å
inneholde slipende bestanddeler. Et femte: De vasker hendene
med såpe, hvorfor ikke tennene? Bruk vår tannjYz/7e/ Et
sjette: Vår tannkrem garanteres ikke å inneholde alkalier eller
såpe. Når vi så har opnådd å bli fullstendig bløte og vet
hverken ut eller inn, leser vi til vår lettelse en kjempeannonse
som forteller oss at all tannkrem er overflødig: Spis tner frukt.
Et eple er den beste tannbørste. Hvad skal man si? Jo, det
er anvendt psykologi alt sammen. Men tenk om tannlægene,
istedenfor enkeltvis å anbefale hver enkelt av kremene hadde
gått inn for . . . Nå, det skal vi komme tilbake til.
I den amerikanske reklameindustri arbeidet det i 1927 noe
omkring 600000 mennesker, tekstskrivere, annonseagenter,
psykologer, planleggere, markeds-analysatorer, tegnere,
akvarellister, ingeniører, arkitekter o. s. v. Deres arbeide førtes videre
av trykkere, papirfolk, kjemiske arbeidere, tømmerhuggere,
jernbanefolk, skiltmalere, elektrikere, litografer, plakatklistrere,
snekkere, malere, postfunksjonærer, telefonfolk, stenografer,
bokholdere, bare for å nevne noen få grupper. Over en halv
million mennesker som reklamen tok bort fira industrien og annen
produktiv virksomhet for at de skal brøle ut mer eller mindre
meningsløse og selvmotsigende påstander om allverdens
silkestrømper, tannpastaer, lamper, mavepiller, strykejern, pistoler ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
