Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket og reklamemaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AMERIKANSK SKRYT
97
utgifter opføres til fradrag pà inntekt i selvangivelsen. Dette
stimulerte reklamen voldsomt. De mange som da hadde tjent
sig rike på verdenskrigen, var henrykt over å kunne sette
inn i reklame det de ellers hadde måttet betale i
krigskonjunkturskatt, og siden har den amerikanske reklame fått dette
overveldende omfang og denne skrekkelige intensitet som har
gjort den til den øvrige verdens beundrede forbillede.
Når en produsent av et eller annet produkt bestemmer sig
til å avertere det over hele U. S. A., er dette en alvorlig
beslutning, som trenger store kassaresurser for å settes i verk.
Disse lands-reklamekampanjer kostet dengang årlig tilsammen
600 millioner dollars. Jeg husker personlig én av dem:
Reklamen for en avholdsdrikk som heter Coca Cola, en væske
som ikke kunde avtvinge mig noensomhelst beundring, men
som efter en fantastisk reklamekampanje blev uundværlig for
enhver amerikaner. En opslags-kampanje, som besørger 17196
plakater opslått på passende steder over hele U. S. A. koster
140000 dollars måneden å drive, for å nevne et lite konkret
eksempel på reklamens krigsomkostninger.
Mer enn halvparten av det pressen trykker i U. S. A. går
til reklame. I aviser regner man at reklamen optar mellem 40
og 76 procent av plassen, og den papirmasse som svarer til
det, vil dreie sig om halvannen million tonn årlig. En eneste
New York-avis vil da årlig forbruke tremasse som svarer til
8000 mål veksterlig granskog, bare til sine reklamespalter. I
U. S. A. regner man med at 80 procent av all post inneholder
reklame, hvorav det meste går uåpnet og ulest i papirkurven.
En helsides annonse i Saturday Evening Post koster 11000
dollars pr. innrykning. Før neonrørenes tid blev all lysreklame
drevet med elektriske pærer, og et enkelt skilt på Times Square
for tyggegummi kostet 108000 dollars året i strøm.
Amerikanerne legger ingenlunde skjul på disse tall, som for sosialt
innstilte mennesker kan synes beskjemmende. The Cleveland
Discount Company hadde således en lysreklame på taket med
følgende tekst: «Dette skilt bruker mer elektrisk strøm enn
hele byen Elyria». Elyria hadde en befolkning på 3oooo, som
Drammen med forstæder.
Reklamen har nådd sin høieste tekniske utvikling i U. S. A.,
ingen tvil om det, men i reklameutgifter pr. innbygger ligger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
