Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket og reklamemaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FORTRENGNING SOM LIVSOPGAVE 99
Mens alt dette står på, øker ikke nasjonens kjøpekraft, der
er like mange penger til forbruk som før. Reklamen skaper
ikke flere penger, men ved å ta arbeidere fra produktiv
virksomhet senker den landets produksjonsevne, og antallet av
virkelige dollars, hevder Chase. Hvad reklamen virkelig
utretter er dette: Den overflytter kjøpekraft fra A til B. Den
får folk til å slutte med å kjøpe Moggs Soap, og isteden kjøpe
Boggs Soap. Det kan gjøre A rik (han vil senere være en
overbevist tilhenger av reklame som sundt forretningsprinsipp)
og ruinere B, som efter den dag sier at reklame er djevelens
verk; men det er ingen som hører på ham lenger, fordi han er
blitt en fattig stakkar, mens derimot A blir innbudt som
foredragsholder i Handelsstandens forening.
Den verdensberømte norske sosialøkonom Thorstein Vebien,
som døde i Amerika nokså upåaktet av sine landsmenn,
påviste klart at all slik reklame bare kan fordele penger på en
annen måte, ikke skape rikdom, da prosessen foregår i et
lukket økonomisk system. I et slikt lukket økonomisk system,
hevdet Vebien, vil kjøpekraften bli forminsket med rundt
regnet det samme beløp som omsetningsomkostningene,
re-klameutgiftene medregnet. Han var ondskapsfull nok til å
referere følgende uttalelse som falt under et møte i et av de
store New York-reklamekontorer: «Blank sitter nå inne med
markedet. Det er vår opgave å fortrenge ham fra det.» — I
et privatkapitalistisk samfund vil de forskjellige firmaer ofte
føre krig på kniven innbyrdes, og folk gieder sig over den
friske konkurranse, som gir god service og lave priser. Det
er ikke alltid gleden er så berettiget. Reklamen er riktignok
en av de mildere og mere civiliserte kampmetoder, men også
den koster styggelig mye penger — og hvem er det som
betaler? Den overvunne? Aldeles ikke. Biir en av partene
overvunnet, betaler han ikke omkostningene. Han forsvinner
fra markedet.
Nå påstår selvfølgelig intet fornuftig menneske at
reklamen og averteringen vil forsvinne fra et funksjonalistisk
innrettet samfund. Det er tvertimot meget mulig at det var
sam-fundsmessig riktig å forhøie. reklamebudgettet for hele landet,
men legge det om på positiv, sosial basis. Chase mener at i
et funksjonelt samfund kunde omkostningene til reklame bringes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
