Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket og reklamemaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1OO
FORRETNINGSREKLAMENS VERDI
ned til ti procent av de nuværende. Han vilde innskrenke
reklamen til å gjelde annonsering av kommende begivenheter,
nye opfinnelser og produkter. Teater- og konsert- (vel også
kino-)annonser, nye bøker, en samlet kampanje £or øket hygiene,
for større forsiktighet i arbeidet (safety first), seks måneders
innarbeidning av en ny syntetisk mat, for en alkoholmotor
som arbeidet billigere enn en bensinmotor, for et pålitelig
preventivt middel til fødselskontroll — nevner han som rimelig
og velkomment. Som vi ser, er han inne på det vi kan kalle
sosial reklame, men han vilde altså ha den i lite format.
Landsomfattende avertering til forbrukerens oplysning vilde
bety en sterk minskning av spill i forbruket. Men ni
tiendedeler av U. S. A.s reklame i 1927 måtte regnes å gå med til
en ganske hensiktsløs kamp om de forskjellige fordeler og
skyggesider ved et visst antall forskjellige fabrikata som ofte ikke
var til å skjelne fra hverandre: såper, tannkrem, biler,
gummidek-ker, smarte dresser, frokostmat, patentmedisiner, sigaretter.
Det er meget ofte hevdet, og er vel litt av en doktrine, at
reklame tjener den almindelige økonomi, fordi den øker
omsetningen og gjør masseproduksjon og derav følgende lavere
stykkpris mulig. Ved å øke salget gjennem reklame blir
fabrikkene utvidet, masseproduksjon satt i gang,
tilleggsomkostnin-gene redusert og produksjonen gjort billigere. Dette er et
besnærende resonnement, men vanskeligheten ligger i å finne
eksempler på slike reduksjoner av omkostningene, sier Chase.
En meget sakkyndig amerikansk kommisjon som skulde
undersøke forholdene for landbrukets vedkommende, erklærte like
ut: «Det er betegnende at de forretningsgrener som averterer
mest, har prosentualt høiere omkostninger enn de andre.»
Går man fra den direkte konkurranse firmaene imellem til
reklamen for landssammenslutninger, så får det hele jo en litt
mer sosial karakter, men det kan jo heller ikke nektes at en
landskampanje av tobakkfabrikkene for «røk mere sigaretter»,
eller av melkeleverandørene «spis mer iskrem» ikke er en
ubetinget tiltalende tanke. En norsk politiker, statsråd, holdt en
gang i Kringkastingen et foredrag hvor han på alle måter
appellerte til borgerne å bruke mer iskrem. Det som lå ham
på sinne var å øke forbruket av fløte, til gagn for jordbruket,
og at hans hensikter var de beste, er utvilsomt. Han mente å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
