Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Massemenneske, elite og kulturtretthet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
116
MASKINEN OG DEMOKRATIET
biler, dreiebenker, propeller, regnemaskiner og
bokholderi-maskiner o. s. v. bar ofte gjort dd til en lite anstrengende jobb
som før var helsenedbry tende slit, og produksjonen bar steget
til eventyrlige dimensjoner. Derved er massen blitt frigjort
og vil — hvis utviklingen fortsetter i samme spor — frigjøres
stadig mer, så den kan bruke sitt overskudd til egen utvikling
og til fomøielse. Det er maskinen som har gjort det mulig å
lære praktisk talt alle mennesker i et kulturland å lese og
skrive, satt dem i stand til å gå på kino og høre på radio,
gitt dem aviser og tidsskrifter, gitt dem høve til å drive sport
og friluftsliv og alt det andre som gjør den almindelige manns
og kvinnes liv så meget rikere på inntrykk og impulser enn
det før var. Det har også gitt ham en chance til å ha et ord
med i laget hvor han før ikke hadde noe å si, ikke hadde
noen avis å skrive i, ingen forening hvis talerstol stod ham
åpen, ingen som i det hele tatt vilde høre hans mening om det
som angikk samfundsmaskinen. Da han var avskåret fra å se
annet enn en bitte liten del av den, var også hans mening om
det hele oftest av liten verdi, og han hadde heller ikke lært å
artikulere den.
Det var således maskinen som skapte grunnlaget for det
moderne demokrati, hvor ikke alene enhver borger har rett og
høve til å gi sin mening til kjenne, men også i noen grad har
gjort alle borgere meningsberettigede. En arbeider, bonde, fisker
og funksjonær kan i våre dager gjennem presse, kringkasting
og lesning danne sig et billede av samfundsmaskinen, og lære
sig til å sette pris på dens kulturverdier. Det vil avhenge av
ham selv og hans karakter om han da biir kulturtrett eller om
han stiller sig selv i kulturens tjeneste på sin plass — selv om
den er beskjeden. I første tilfelle kaller vi ham et
massemenneske, i annet sier vi at han tilhører eliten.
Det har lenge vært på det rene at vår maskinalder og
Romerrikets forfallstid byr på mange paralleller, og det har
formelig vært litterær mote å vise dette så frapperende som
mulig (Upton Sinclair, Lion Feuchtwänger og mange andre).
Det man har heftet sig ved som særlig faretruende likheter
mellem den romerske civilisasjon under dekadansen og vår
vesterlandske har vært den avtagende fødselshyppighet,
tiltagende fornøielsessyke og mangelen på elite, på folk som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
