Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Massemenneske, elite og kulturtretthet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ORTEGAS «MASSEMENNESKE» 117
kunde ta ansvarsfulle stillinger i samfundet og bære kulturen
oppe ved sin personlige innsats pà de forskjellige felter.
Samtidig har mange (som José Ortega y Gasset) pekt på. at begge
tidsaldre utmerker sig ved at det finnes et voksende antall
mennesker (massemennesker i egentlig forstand) uten sosial
ansvarsbevissthet, som ikke er dekadente i og for sig, men vil
nyte livet, ta dets fornøielser og goder, og er uten vilje til selv
å yde noe positivt. Det har da heller ikke manglet
undergangsprofetier som spår vår kulturs død og fortapelse, og blandt
disse inntar Oswald Spengler en særstilling, fordi hans verk
«Untergang des Abendlandes» var båret oppe av så umåtelig
viden, veldige studier på alle livets felter og en besnærende
logikk. At hans verker forherliger rovdyrmentaliteten og har
støttet alt som heter brutalisering er en annen sak.
Ortega legger stor vekt på at hans «massemennneske» ikke
har noe med sosiale distinksjoner å gjøre. Det finnes
massemennesker i alle lag av befolkningen, blandt sosieteten,
videnskapsmenn, jurister, ingeniører, læger, lærere, funksjonærer,
bønder og arbeidere, for ikke å snakke om prester og offiserer.
Men massemennesket, hevder Ortega, er en ny foreteelse i vår
kulturverden fordi det nå krever retten til å omforme hele
samfundet efter sin lyst. Og likesom romertidens
massemenneske tvang samfundet til å bevilge stadig mer til cirkusleker,
gladiatorkamper og veddeløp på hippodromen, har våre dagers
massemennesker fått samfundet til å ofre stadig mer på
konkurranser i enhver form, slik at konkurranseidretten er blitt
en av de mest fremtredende trekk i vår civilisasjon, vår tids
gud som det ofres til på alle måter, men mest med verdifullt
menneskemateriale. Vi har på flere steder i dette verk vist
vår positive innstilling til den sunde, livgivende og forfriskende
idrett, og vi vil minne om dette nå, da vi er nødt til å si noen
sannhetsord om den idrett som ikke er det. Vi anser
kropps-kultur, friluftsliv og glede ved å ferdes i naturen for å være
en av de lyseste og lykkeligste sider av menneskelivet som det
er blitt mulig å leve det i maskinalderen, la det være klart.
Konkurranseidretten, som den nå drives i Europas store land
og Amerika, og som vi, de små «foregangsland* så smått
prøver å komme efter med, er en gigantisk masseforlystelse, skapt
av maskinen og utenkelig uten den. Ikke bare motorsporten —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
