Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Massemenneske, elite og kulturtretthet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
lt8 SPORTSPRESSEN
som vi har behandlet i kapitlet om «farten under kultur»
— men også den idretten som dyrkes av de forholdsvis få
nede på arenaen, mens massemenneskets titusener fyller de
amfiteatralske tribuner, i forhold til hvilke selv Romas
Colosseum var for lite å regne. Konkurranseidretten er ved selve
sine dimensjoner en helt ny foreteelse i verdenshistorien, å
trekke sammenligninger mellem den og antikkens, særlig Hellas’
idrettsleker, er som å sammenligne et moderne lokomotiv med
et hjemmegjort leketøi. Den er en ny foreteelse ved selve sin
kjempemessighet, og fordi den helt og holdent forutsetter
maskinkulturens presse og publisitet, propaganda og hele
reklamemaskinen. Den har også som forutsetning den voksende fritid
som massemennesket ikke vil bruke til å søke giede i naturen,
sund idrett og i kunst. Det massemennesket ønsker er å få
pirret sine nerver ved å se på spesialtrenede sportsstjerner
drevet til det ytterste av en ærgjerrighet som piskes op med
alle de midler den moderne teknikk råder over i retning av
suggestion.
Konkurranseidrett er massemenneskets yndlings fornøielse,
fordi den ikke krever noen forstand og hjerneanspennelse for
å forståes. En som ikke er helt idiot, kan umiddelbart fatte
vitsen ved fotball, Iri-idrett, konkurranse, rekorder.
Sportsavisene i alle land består av de samme kjempemessige
bokstaver i overskrifter om ingenting, det samme lailende vås om
fiktive begivenheter som blåses op til å være av
verdensbetydning. Massemennesket sluker sportsavisen fordi han der
finner den verden som passer ham, en verden uten et eneste
alvorlig problem, en skinn verden uten relas jon til den virkelige,
uten annen hensikt og mening enn å by ham underholdning
og spenning. Og atpå til gir den ham i et sprog, som vel er
barbarisk, men som han forstår, inn med skjeer at idretten er
en stor og hellig sak, som det er alles plikt å slutte sig om,
og samfundets plikt å ofre alt for. Massemennesket får altså
også den behagelige følelse av å støtte en god sak når han
dyrker sin yndlingsfornøielse. Og han ser hvordan
sportspressen blomstrer, hvordan den eter sig inn i aviser som skulde
behandle den virkelige verden, og hvordan den fortrenger det
lille som ennå er igjen av spalteplass om kulturlivet, litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
