Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Massemenneske, elite og kulturtretthet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
128
ELITE OG KULTURBÆRERE
være en rik åndelig utrustning og god utdannelse kan ta på
sig å bære vår kultur oppe og føre den videre. Uten disse få
vilde hele det åndelige nivå synke og vår kultur gå tilbake
over hele linjen. «Når han tier, biir det tyst...» Vi kan kalle
disse mennesker kulturbærere. Men hvordan er deres stilling
i maskinalderen, hvordan passer de inn i det moderne
samfundsmaskineri ?
At kulturbærerne er få, er noe som det ikke er noe å gjøre
ved. Det vil alltid fødes til verden et fåtall hvis ånd er
mottagelig nok, hvis karakter er sterk nok, hvis intelligens er
skarp nok, hvis intuisjon er rik nok til at de kan finne sin
plass blandt kulturens frontkjempere og uten tanke på sig selv
og egen interesse slite sig ut i dens tjeneste. Vi finner dem
ikke alltid i de største stillinger i samfundet, dit tilstrekkelig
begavede massemennesker har skubbet sig frem, men vi finner
dem alltid der hvor det virkelige arbeide gjøres. Deres felt
er høist ulikeartet, fordi kulturkampen må fares på alle
fronter. Da mennesket kommer til verden som en barbar fra
årtusener tilbake, er hele vår kultur kunstig, og må holdes oppe
ved stadig og utrettelig arbeide av de få for hvem den ikke
bare betyr en behagelighet, men en opgave, en livsgjerning.
Eliten trues av mange farer. Vi har nevnt én: Den at
mange elite-emner i meget ung alder biir kapret av idretten.
Det er mange fler, men den farligste er trettheten. De slites
ut, elitens menn og kvinner. Og de forstår ikke alltid selv at
de er utslitt, og lesser på sig arbeide som de ikke lenger kan
overkomme. De er på en måte like utsatt i folkestyrte
demokratier som de er i diktaturlandene. I de første får de ikke
arbeide i fred, men flises op ved utidig innblanding fra
undermålere, i diktaturlandene får de ganske visst arbeide i fred
når de først bøier sig for regimet — men hvor mange av
dem er det som kan det uten å miste selve drivkraften i sin
ånd?
I et demokratisk samfund vil det sjelden slå feil at en slik
kulturbærer en dag står ansikt til ansikt med sitt livs opgave.
Det behøver ikke å være i kraft av noen stilling eller embede
eller overhodet noen klart definert maktposisjon, men alle som
forstår litt, er klar over at denne mann eller kvinne nå har filtt
samfundets stilltiende opdrag til å føre kulturkampen på et
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
