Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Massemenneske, elite og kulturtretthet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
33o videnskap og kulturansvar
inn de tanker læreren har tilegnet sig, kjenner hvilke
resultater metoden har ført til, hvilke nederlag. Den er forlatt, viste
sig å være en bakevje. Han forsøker å fortelle læreren dette,
men han vil ikke la sig avbryte, han vil snakke ut, nå da han
har høvet, og legger ut i det vide og det brede, som han er
vant til hjemme fra bygda. Han har også misforstått en del,
det får så være. Til slutt må vår mann be læreren gå, han
skal forberede sig til et viktig møte hos statsråden. Læreren
er såret. Her kommer han med selve løsningen og han som
har makten, vil ikke høre på ham.
Næste dag står det en artikkel i et blad med stor
innflytelse: «Byråkratiet i vårt skolevesen.» Det inneholder en
ytterst tendensiøs og ondsinnet fremstilling av lærerens
samtale med vår mann. Læreren har ikke forstått bedre, og han
er en skrivekyndig mann i et fritt samfund, med fri presse og
ytringsfrihet. Vår mann må bruke meget av sin verdifulle tid
til å imøtegå, og han klarer omsider å redusere episoden til
den bagatell den er, mens hans popularitet i
folkeskolelærer-kretser er rokket. Og efter noen år, med hundrevis av slike
oplevelser, alle forskjellige, men like i det at de tretter og
sliter ut, opdager han at han er utkjørt. Og det er mulig han
griper sig selv i å tenke: Hadde jeg fått arbeide i fred, hadde
jeg kunnet utrette det som måtte til, nå står hele saken i
stampe, og jeg har ikke krefter til å begynne forfra. Det er
også mulig at en slik mann ser med en smule misunnelse på
de fagfolk som i diktaturstatene får arbeide i fred med sine
opgaver . . .
En kulturbærer er ikke alltid en videnskapsmann, og siett
ikke alle videnskapsmenn er kulturbærere. De fleste av dem
er nå spesialister som legger sten på sten i sitt lille tårn eller
karnapp av kulturbygningen, og ikke ofrer helheten en tanke,
selv ikke at bygningen holder på å styrte sammen under dem.
Selv når kulturbærerne er spesialister, arbeider i et fag, vil de
ha det hele for øie, men nettop derved er det at de egler på
sig motstand og trettes ut. En kulturbærer som arbeider i
industrien vil høine arbeidernes levestandard og kulturelle
nivå, men møter ikke bare motstand i direksjonen og på
generalforsamlingen, men hos arbeiderne selv og deres
tillitsmenn. Er han knyttet til undervisningsvesenet, vil han møte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
