Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Er vi barn av stålet og betongen?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DET FOLKEOPDRAGENDE KJØKKEN 137
men det har en egenskap som i alle tilfeller sikrer det en
urokkelig plass i all moderne teknikk — bortsett fra at det er så
billig. Og denne egenskap er jernets evne til å samle de
magnetiske kraftlinjer gjennem sig. Det kan ikke bygges elektrisk
maskineri av noen art uten jern i passende kvaliteter.
Magnetisk «bløtt» jern, kan ommagnetiseres mange hundre ganger
i sekundet, mens en legering som heter alnico, jern tilsatt
aluminium og nikkel, er det beste materiale for de permanente
magneter, de som skal holde på sin magnetisme. En
alnico-magnet kan holde 60 ganger sin egen vekt, og det kunde ikke
de hesteskomagnetene vi lekte med som barn.
Det lages nå 83 slags stål bare til bruk for bilindustrien,
mens det i 1911 blev brukt bare 10—12 sorter, og hver
kvalitet har sine spesielle fordeler. Det fremstilles også et stål som
bare skal brukes til én eneste ting: A danne materiale for
plugger til skoene for arbeidere i visse kjemiske industrier!
Den amerikanske stålindustri brukte da også i 1986 hele 800
millioner kroner til nytt utstyr og modernisering av det gamle.
Som det har gå tt jernet, har det gått mange metaller. Det
har opstått en mengde nye legeringer og kvaliteter (f. eks. ved
pressing og glødning, forskjellig slags herdning o.s.v.) og hver
eneste av dem har bestemte formål som meget ofte griper inn
i vårt daglige liv. For å nevne et eksempel: Norge vilde ikke
være det landet vi er stolt av idag, hvis vi ikke hadde fått
våre elektriske kjøkkener, hvis metallskinnende renhet virker
så folkeopdragende og gjør utlendingene misunnelige. Disse
elektriske kjøkkener kunde vi selvsagt ikke ha fått uten vår
vannkraft og elektriseringen, men kokeplateteknikken står og
faller med en eneste liten detalj: At det lar sig gjøre å
fremstille en motstandstråd som tåler høie temperaturer. Så lenge
ikke det problemet var løst, var det elektriske kjøkken bare en
utopi. Og det så lenge meget mørkt ut. Det dyre platina var
det metall som klarte det best, men heller ikke godt nok. Idag
tåler en elektrisk motstandstråd å opvarmes hundre timer i
trekk til 1400 grader, hvilket vil si at norske husmødre kan
få opfylt en hvilkensomhelst ønskedrøm i retning av
høiwatt-plater. Strøm har vi jo nok av.
Jern er ikke det eneste metallet, men et av de firti
metalliske grunnstoffer som det går an å skape nye metaller av ved
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
