- Project Runeberg -  Mennesket og maskinen / Annet bind /
136

(1937) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Er vi barn av stålet og betongen?

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

136

HVORFOR SPISE FISK MED TO GAFLER?

metaller, det rustfrie stål, det sterke papir, den lekre,
farvestrålende kunstsilken o. s. v. det er dem som setter spissen på
det hele og preger den verden maskinen skaper om for oss
idag.

Stålet er heller ikke noe entydig begrep, men et uhyre
mangeslungent, og det griper inn i vårt tilvære og forandrer
det på mange små og store måter, uten at en ofte legger merke
til det.

— Ikke spis med kniven, barn!

— Hvorfor ikke det da, mamma?

Ja, hvad skal mamma svare? Som moderne mor vil hun
gjerne gi ungen en saklig begrunnelse, og har lest i sin
barne-psykologiske lærebok at forbud uten forklaring er ikke bra.
Hun husker fra sin egen barndom — da det ikke var så nøie
om forbudene blev begrunnet — at den var: Stålet i kniven
gir dårlig smak. Stikk tungen bort på knivbladet, så skal du
kjenne! Nå går ikke det lenger. Vi får heller si at ungene
kan skjære sig på kniven hvis de spiser med den. Den
moderne bordkniv er alltid laget av rustfritt stål, og gir absolutt
ingen smak. A spise fisk med to gafler er bare tøv, har ingen
saklig begrunnelse lenger, og vil ophøre av sig selv.

Fru Leser: Og De snakker vakkert om folkeopdragelse. Det
må jeg si!

Jeg: Jeg tror det er så mange viktige ting vi skal opdra
folk til nå, at vi får kaste bagatellene overbord, og de som
ikke engang kan påberope sig noensomhelst fornuftig
begrunnelse, får vi opgi straks.

Stål er forresten tusen ting, men hovedbestanddelen er
alltid jern. Jern er igjen navnet på et kjemisk grunnstoff, ferrum;
det brukes praktisk talt ikke uten i legering, og de fleste av
disse legeringer kalles for stål. Kullstoff’ og mangan gjør stålet
hårdt, men sprødt, nikkel gjør det seigt, og kromtilsetning er
pointet ved alle rustfrie kvaliteter, likesom krom gir stålet
styrke uten å forminske seigheten. Wolfram, det sjeldne
jord-metall, gjør stålet vidunderlig motstandsdyktig selv ved meget
høie temperaturer. Denne egenskap er selve grunnlaget for
det hurtige tempo i alle maskinverksteder, hvor verktøistålet
gløder av anstrengelse, men ikke sløves for det.

Jernet er tungt, det ruster og er ikke så vakkert akkurat,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Sep 29 17:37:46 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mom/2/0194.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free