Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten i maskinalderen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HANREIENES SANGFORENING
De blir mer og mer optatt med å skrike i takt — og glemmer
hvorfor de var kommet sammen. Kunstneren, han med evnen
til å dirigere, fikk dem først inn under sin magi, men efterpå
viste kunsten en av sine farligste og mest verdifulle sider,
den å få menneskene til å glemme . . .
Disse undtagelsesmennesker, som vi altså kan kalle
kunstnere, er kommet til verden under de mest forskjelligartede
samfundsforhold, og deres ytringsformer, deres kunst, har
skiftet med dem og de rent tekniske virkemidler de har hatt å
råde over, fra de mest primitive til nutidens kompliserte. Det
har vært tider og forhold som har gitt kunstneren høve til å
optre og skape sine ting rent individualistisk, og det har vært
andre da han mer eller mindre må ha samarbeidet med andre
for å frembringe kollektivistisk kunst. Kunstens og
kunstnerens problem til enhver tid og under alle samfundsforhold biir
da bestemt av tre ting: Kunstneren selv, det vil si egenarten
av hans begavelse, det samfund han lever i og de rent
tekniske virkemidler han har kunnet bruke. De to siste er alltid
avhengig av hverandre, forsåvidt som samfundsforholdene
skifter med den endrede produksjonsteknikk. Når ikke kunsten
er helt umiddelbar, som den undtagelsesvis kan være, vil også
kunstneren bruke tekniske hjelpemidler, og bygge videre på
tradisjon, på overlevert kunnskap.
Tenker vi oss tilbake til et eller annet primitivt
huleboersamfund, vil vi også der finne kunstnere, folk som på hulens
vegger kunde lage avbildninger av de dyr stammen særlig
jaget. Det var magi. Ved å avbilde dyret godt eller på den
«riktige» måten, slik at magien virket, trodde han å fremme
jaktlykken. Da som nå kan vi tenke oss at kunstnerens
suksess kom i to trin: Først det vi med et moderne uttrykk kan
kalle «anmeldelsene», den beundring eller mishag hans billeder
vakte hos stammens øvrige medlemmer, og dernest utbyttet,
det materielle utbytte. Da som nå kunde disse to trin stå i
sterk motsetning til hverandre. En god fangst umiddelbart
efter at billedet var ferdig, kan tenkes å ha ført til veldig
hyldest av ham som drev magien, til kunstneren, og at han
fikk sin belønning i form av stor andel i byttet, kvinnenes
spesielle gunst o. s. v. Førte ikke billedet til fangst, vilde dets
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
