Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten i maskinalderen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MAGI, RELIGION OG KUNST
«kunstneriske» verdi neppe kunne hjelpe ham fra å bli ansett
for en dårlig utøver av kunsten, av magien, for den farte jo
ikke til noe resultat — en god jakt.
Med akerbruket og en ordnet fedrift siktet den magi
kunstneren drev med sine avbildninger i strek, form og farve mot
andre mål. Nå gjaldt det å få solen til å skinne, regnet til å
falle, dyrene til å formere sig. Alle disse ting trodde de
primitive folkeslag blev fremmet ved fremstillinger som mer eller
mindre tydelig symboliserte solen, kjønnskraften og
fruktbarheten. Ønsket om å fortsette tilværet efter døden førte også
til kunstnerisk frembringelse. Enhver egypter sørget i lange
tidsperioder av dette merkelige folks historie for å ha minst
ett billede av sig, da dette billede, i tilfelle hans mumie skulde
bli ødelagt, kunde «representere» hans udødelige jeg, hans
«ka». Og selv om disse billeder ikke var portretter i den
forstand vi mener, så stimulerte denne veldige efterspørsel efter
malte og plastiske fremstillinger til billedkunst.
Kunsten i de nordiske lands hedenske oldtid og lenge efter,
bærer i alt og ett bud om dens nære sammenheng med magien.
Å riste runer var direkte trolldomsutøvelse, selve skrifttegnene
hadde magisk kraft og enda mer ordene de festet på sten og
tre. En av vår sagatids mest utpregede kunstnertyper, Egil
Skallagrimson, var kriger og dikter, men også en trollmann.
Treskjæreren som prydet langskibets stavn med utskåret
drage-hode, øvde vel også magi på sin måte, gjorde skibet
fryktinn-gydende og seierrikt i kamp. At han kunde være en betydelig
kunster, det forteller Osebergfunnet oss.
Efterhvert som religionen i vårt kultursamfund dels avløste
magien, blev kunsten tatt i religionens tjeneste, ja var oftest
ensbetydende med religion. Dikterne skapte mytologi, malerne
og billedhuggerne formet gudeverdenen i menneskets billede;
i tempiene blev det sunget, spilt og danset til guddommens
ære, og teatret opstod som en gren av gudstjenesten. Den rent
profane kunst, som bare skulde gi uttrykk for menneskelige
ting uten magisk eller religiøs hensikt, tilhører en meget sen
fase i kulturens utvikling, en fase da menneskene hadde fått
en så utviklet organisasjon og produksjonsteknikk at de ikke
alltid svevet i angst for utkommet og gudenes gåtefulle og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
