Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten i maskinalderen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i5o REPRODUKSJONENS TIDSALDER
mennesker har giede av og kan snakke med om. Malerier som før
bare de meget £å kjente som hadde råd til å anskaffe dem, se
dem hos sine rike venner eller kunde besøke galleriene rundt
omkring i verden, kjennes nå av alle og enhver, takket være
reproduksjonsteknikken. Hvem kjenner best Rembrandt, den
som en gang har sett noen av hans berømteste malerier i et
galleri eller den som har ofret en del av sin mànedsgasje på
et godt reproduksjonsverk av hans ting, og fordyper sig i det
når han har en kveldstund ledig? Hvem betyr Rembrandt
mest for?
Skulpturen egner sig ikke fullt så godt for reproduksjon
som malerier og tegninger, men hvor mange millioner venuser
fra Milo finnes det ikke i verden, for ikke å tale om byster
av tidens guder omkring i de tusen hjem? Musikken har vist
sig til det ytterste reproduserbar. Fra kringkastingen og
grammofonplater kjennes den klassiske musikk, den som før
bare var tilgjengelig for de meget få, idag av massen, av enhver
med interesse for musikk. I verdens storbyer finnes det spesielle
forretninger hvor man kan gå inn og, mot en meget billig
penge lagt inn i en automat, få høre hvilket musikkstykke man
måtte ønske. Man slår det op i en katalog, innstiller
nummeret på en sifferskive, og hører musikken i to høretrakter
uten å forstyrre og uten å forstyrres av dem som sitter ved
siden av.
Den store diktnings klassiske verker presses inn på
publikum gjennem de billige serier med fantastisk lav stykkpris.
Shakespeares samlede verker kan fåes av hvem som helst for
en bagatell — 3 shillings og 6 pence, for å være nøiaktig. De
engelske storaviser har i reklamehensikt gitt bort kjempeoplag
av den klassiske litteratur til sine lesere. I Frankrike, hvor
folk leser det de synes er morsomt, og ikke så meget for å
kunne si at de har lest det, kan man finne Hamsuns «En
vandrer spiller med sordin» i samme utstyr og til samme pris
som døgnets populære romaner, stillet ut i kioskene sammen
med andre hefter til 2 francs (nå ca. 35 øre). Dostojevskys
Raskolnikov, en figur som for tredve år tilbake bare de
litterært dannede kunde snobbe sig med å snakke om, er idag kjent
av millioner og millioner, ikke bare gjennem de billige utgaver
av selve boken, men fremforalt gjennem filmen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
