Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten i maskinalderen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE NI MUSER ER AVGÅTT VED DØDEN
betagende form, farve, bevegelse og mimikk i alle de
kombinasjoner som danner kunstens uttrykksmidler idag.
Vi vet at pà en mengde av dem som arbeider i disse
industrier det ber er tale om, vilde betegnelsen «kunstner» bare
virke komisk. De bor ikke pà Parnasset disse mennesker,
men midt i storbyen, og tar undergrunnsbanen til sitt
arbeidssted sammen med strømmen av fabrikk- og kontorarbeidere.
Men de har noe som gjør at deres arbeide er høit verdsatt og
godt betalt, de tilhører denne kategori av mennesker som kan
lage noe de andre ikke kan. De er av hulemalernes, runeristernes,
skaldenes, tempeldansernes, billedskj ærernes, trubadurenes,
lur-blàsemes og gjøglernes gamle slekt, nà ikke lenger betraktet
som noe eksklusivt, men godt betalte spesialarbeidere er de.
Og utbyttet av deres kunst er avhengig av én ting, om de kan
finne massen, få makt over dens fantasi og vilje. Det er
virkningen av deres frembringelser det kommer an pà, nà som for
hundre tusen àr siden. De ni muser er avgàtt ved døden, og
erstattet av fagforeninger som beskytter sine medlemmer i de
utallige bransjer kunstens utøvere idag kan deles inn i. Det
er ingen grunn til à tvile pà at de utgjør en like stor andel
av den samlede befolkning som før, disse undtagelsesmennesker,
og som før er noen av dem små, skiller sig lite ut fra vanlig
utrustede mennesker, og noen ganske, ganske få er store,
skapende ånder som kan gjøre det overordentlige.
Det er vanskeligere nå enn noensinde å skjelne mellem
kunst og ikke-kunst. Den blev før betraktet som en kunstner
som hadde evnen til à tende lidenskapens flamme med sine
vers. Men hvad skal vi si om en annonsetekst som gjør at
folk straks de leser den, føler sig hellig overbevist om at de
kan ikke leve uten det produktet? Et billede malt efter de
beste opskrifter på lerret, det var kunst. Men hvad er en
reklameplakat, et produkt av kanskje hundre menneskers
samlede innsats, spredt i hundretusener og med evnen til å
forandre et helt folks innstilling til en bestemt sak? Og —
bortsett fra den manglende definisjon — er det ikke en viktig side
av kunstens vesen dette at den eier evne til à beta, rive med,
få en til å opleve noe og efterpå til å ville noe?
Også det som man efter hevdvunne forestillinger er vant
til å kalle kunst, er ikke lenger eksklusivt, noe bare «dannede»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
