Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten i maskinalderen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1Ö2
RADIO-HØRESPILLET
alt gjelder det i våre dager å tale til, fange, massene. Det
kan ikke gjøres uten kunstnerisk innsats. Kunstnere må det
til for å skape storsalg, fengende reklame, overbevisende
propaganda. Og selv i små og fattige land som vårt eget ser vi
hvordan kunstnere får opgaver i samfundets tjeneste som aldri
før, selv om det ikke har noe med direkte propaganda å gjøre.
Gustav Vigelands gigantiske arbeide med å omdanne store
deler av Oslo omegn til en skulpturpark for egne arbeider er
et overbevisende eksempel på hvad det i våre dager ofres for
utsmykning, for folkeopdragelse i stor stil.
Teknikken har gitt kunsten og kunstnerne helt nye
virkemidler, både til produksjon og reproduksjon, som ofte på en
forunderlig måte griper inn i hverandre. Typisk for denne
utvikling er filmen, som ikke bare er reprodusert
skuespill-kunst, men en helt ny kunstart som krever et gjennemført
samvirke av en mengde forskjellige kunstnere, og som har gitt
kunstnerne høve til å studere sine egne virkemidler på en helt
annen måte enn det har vært mulig før. Filmskuespillere kan
nå sitte i ro og mak og se sig selv agere, høre sig selv snakke,
og iaktta hvordan virkningen er på publikum. En mann som
Charlie Chaplin var tidlig klar over hvilke muligheter dette
innebar til å kunne rendyrke og videreutvikle de sider av
hans kunst som hadde den største effekt. I radiohørespillet,
som nå er blitt en typisk «syntetisk» kunstart, ser vi noe
lignende. Ved de store kringkastingsstasjoner sendes et hørespill
aldri direkte fra et studio hvor skuespillerne optrer foran
mikrofonen. Først innspilles scenene på grammofon eller
lydbånd, og kjøres for skuespillerne, som derved får anledning til
å lytte til sig selv. I et eget rum — «Mischraum» kalier
tyskerne det meget betegnende — sitter en ingeniør og regulerer
styrken fra hver enkelt av de samvirkende mikrofoner, fra
skuespillernes replikker og de forskjellige illuderende lyder og
musikk som settes til fra et eget studio for den slags, hvor de
har alle slike ting lagret, like fra løvebrøl og
dampkjeleksplo-sjoner til spebarnskrik og mandolinmusikk fra kanalens duvende
gondoler.
Radio-, grammofon- og lydfilmteknikken har skapt helt nye
musikalske virkemidler, også instrumenter. Og disse siste skal
vi gå litt nærmere inn på, fordi de er så typiske for hele
for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
