Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten i maskinalderen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTRISERTE INSTRUMENTER
153
holdet mellem kunst og maskin i vår tid. Vi £år ved å sette
oss inn i de elektriske musikkinstrumenter — som man kan
kalle dem — gløtt inn i fantastiske fremtidsperspektiver.
«Elektrisk musikk*. Uttrykket virker ikke tillokkende.
Det bringer tanken hen på billige kafeer med «elektriske
pianoer» dundrende i vei uten at noen sitter på pianokrakken.
Slike pianoer (som i parentes bemerket kan drives op til
meget stor fullkommenhet, slik at selv de store klaver-mestere
er begeistret over hvor fint deres anslag og hele spillemåte
gjengis), har intet med det moderne begrep «elektrisk musikk»
å gjøre. Instrumenter som drives elektrisk kan man snarere
kalle «elektriserte» eller «elektrifiserte», men deres klang og
hele virkemåte er ellers de gamle velkjente. Det er bare det
at de drives med elektrisk motor og at de spilles ved rent
mekaniske organer som styres av en strimmel gjennemhullet
papir eller lignende. Nutidens kjempeorgeler kalles også gjerne
«elektriske» fordi man bruker elektriske reléer og ledninger
istedenfor de gamle mekaniske anordninger, og derfor står
fullstendig fritt hvor man vil anbringe pipene, klokkespillene og
andre lydorganer. Europas største orgel, det som er anbragt
i Kongresshallen i Nürnberg, har 16000 piper i lengder fira
1 cm. til 12 meter, og vilde være ganske umulig å spille uten
elektriske organer. Et moderne kinoorgel, kalt så fordi de
først blev anskaffet til de veldige kinolokaler, er et bevis på
hvor langt det går an å øke de gamle musikkinstrumenters
omfang og muligheter, men heller ikke et kinoorgel er i
egentlig forstand et elektrisk musikkinstrument, all sin
elektroteknikk til tross, men snarere et slags elektromekanisk orkester
spilt av en eneste utøver.
Også når det gjelder de virkelig elektriske
musikkinstrumenter skjelner man mellem de elektro-mekaniske og rent
elektriske. Ved de første, som f. eks. Neo-Bechstein-flygelet,
Elektrokord og Vierlings elektriske strykeinstrumenter, settes
strenger i svingninger ved anslag eller ved å stryke med en
bue, men disse svingninger omsettes i elektrisk vekselstrøm,
som igjen omsettes i lyd fra en eller flere høittalere. Til de
elektromekaniske instrumenter må også regnes det amerikanske
Hammond-orgel, som i sitt ytre ligner et piano eller orgel,
men som ikke har noen svingende strenger. Det har derimot
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
