Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten i maskinalderen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HELT NYE PERSPEKTIVER
164
en elektrisk synkronmotor, som driver en serie av tonehjul
foran elektromagneter. Hvert hjul har et visst antall
forhøi-ninger langs randen, og frembringer tilsvarende elektriske
vekselstrømmer i spolene omkring magnetene som de passerer med
liten klaring. Ved de rent elektriske musikkinstrumenter, som
Magers sfærofon, Theremins eterbølgeinstrument, Helbergers
og Lertes’ Hellertion og Trautweins Trautonium og Emieon,
kommer tonene frem ved svingninger av elektronene direkte,
som hyletonene i et radioapparat.
Den elektriske vekselstrøm som frembringes i begge disse
hovedarter av elektriske musikkinstrumenter lar sig omforme
og forsterke på mangfoldig vis, før den kommer frem til
høit-taleren, slik som vi kjenner den fra våre vanlige
radioapparater. Ved Hammond-orgelet skal det således være a53oooooo
kombinasjoner, slik at det ikke alene er mulig å innstille på
klangfarver som minner om forskjellige før kjente
musikkinstrumenter, fløite, klaver, fiolin o. s. v., men også på en hel
mengde som ikke minner om noe før kjent musikkinstrument.
Toneomfanget (forskjell i svingetallet mellem høieste og laveste
tone instrumentet kan frembringe) går i begge retninger til det
som kan opfattes av det menneskelige øre som lyd, likesom
lydstyrken og rikdommen av klangfarver er langt større enn
ved noen av de tidligere kjente musikkinstrumenter. Ved
elektriske musikkinstrumenter kan en tone også holdes så lenge
det skal være, den dør ikke hen som et klavers, men kan
bringes til å svulme, avta, atter svulme o. s. v. ganske efter
forgodtbefinnende, likesom den kan forandre klangfarve mens
den holdes, begynne f. eks. som fiolin, gå over i trompetklang
eller hvad som helst.
Det er klart at instrumenter med slike fantastiske
muligheter åpner helt nye perspektiver for musikkens utvikling.
Musikken har til alle tider vært bygget på instrumentenes
teknikk, og vår vesterlandske musikk er helt igjennem preget
av den tempererte skala, med tolv halvtonetrin med like
intervaller, og den harmonifølelse som er utviklet på grunnlag av
den. Det har riktignok på dette område vært en sterk
utvikling de siste hundre år, men begreper som dur, moll og septim
går allikevel igjen selv i den mest moderne musikk, den atonale,
hvor man har frigjort sig fra en bestemt toneart. Det er meget
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
