- Project Runeberg -  Mennesket og maskinen / Annet bind /
157

(1937) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten i maskinalderen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

AKUSTISKE FINESSER

15/
tiske forsknings resultater når det gjelder konsertsaler,
lydfilm-teatre og — kanskje fremforalt — hørespillstudio. Det det
gjelder, er å få den såkalte efterklangstid riktig. Den skal i
et lydfilmteater være så kort som mulig, fordi man optar
musikk og tale med en viss efterklangstid i studio på selve
filmen, men i en konsertsal for «levende» musikk må den være
lengere. Nå er det meget sjelden at akustiske eksperter får
være med på å bestemme selve salens form, skjønt det finnes
undtagelser. En av dem er konsertsalen i Ingeniørenes Hus i
Oslo, Evor man fikk frem den akustikk som var ønsket og
forutberegnet. Men oftest kommer akustikeren først til når
salen står der, og da kar ban ikke andre midler å arbeide med
enn efterbehandling av flatene, som på den annen side har
uhyre meget å si. Efter å ha målt salens akustiske egenskaper
ved hjelp av mikrofoner og innregistrerende apparater overalt,
kan vegger og tak klæs med de materialer som frembringer
den riktige efterklangstid. I de studio som bygges for
hørespill, står man helt fritt, og det tas bare akustiske hensyn.
I Berlins store sender er det således en rekke forskjellige
studio som brukes. Noen av dem skal gjengi lyden fra større
eller mindre lukkede rum, værelser, andre skal gi illus jonen av
friluft, og det er ganske forbausende hvordan dette har bidradd
til å øke lytterens illusjon når han får hørespillet i sin stue
gjennem høittaleren.

Mikrofonen er heller ikke bare et middel til å omsette lyd
i elektriske svingninger, vekselstrøm, som kan forsterkes efter
behag og igjen omdannes til lyd i høittalere hvor som helst,
men kan tillike være et virkelig instrument, et kunstnerisk
virkemiddel. Negersangeren Cab Calloway har således opnådd
ganske besynderlige effekter ved sine grammofoninnspillinger
ved å bruke det som kalles «Dopplers prinsipp». Ved å nærme
eller fjerne sig fra mikrofonen under sangen, opnår han en
virkningsfull høidetoning, opover når han nærmer sig, nedover
når han fjerner sig. Grammofoninnspillingen, som før var en
helt mekanisk prosess, hvorved lydsvingningene direkte påvirket
en membran og lot en nål sette tilsvarende bølger på platen,
har i de senere år utviklet sig til å bli noe helt annet. Ved
den elektriske innspilling brukes mikrofon og vekselstrøm med
forsterkeranlegg som mellemledd, og følgen er at man har det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Sep 29 17:37:46 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mom/2/0223.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free