Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten i maskinalderen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
158
TONEDIKT I BØLGER
i sin hånd à forandre lydstyrken vilkårlig. Det er for eksempel
intet i veien for at orkestret kan spille med normal styrke
hele tiden, men når man hører grammofonplatens gjengivelse,
vil man opdage at mannen ved forsterkeranlegget har satt inn
partier med fortissimo, andre med pianissimo. Man kan også
la flere lydkilder, gjerne langt fra hverandre, «sende» til
samme grammofonplate, i regulert styrke. Det samme gjelder
innspilling på lydfilm, magnetiske stålbånd o. s. v.
Lydfilmen og grammofonen byr i det hele tatt på muligheter
for fremtidens skapende musikk, ikke bare som repro duks
jonsmidler. Det har — særlig av tyske musikere — vært
eksperimentert med å gå «direkte på bølgen», altså at man ikke
innspiller musikk, men lager en bølge på grammofonen eller på
lydfilmen, som — når den kommer frem i høittaleren — børes
for første gang. Man kan jo si at det er noe lignende som
foregår når en musiker skriver op noter, og efterpå setter sig ved
pianoet og spiller dem, bare at her — når det gjelder bølgen
— er mulighetene uendelig meget større. Noter forutsetter
bestemte instrumenter, mens en som tegner op en lydbølge kan
få frem en hvilken som helst lyd eller kombinasjon. Til en
hver lyd svarer det en ganske bestemt bølge, ikke flere, som
man kanskje kunde tro. Tar man for sig en grammofonplate,
som f. eks. gjengir innspillingen av et symfoniorkester med
blandet kor, vil den bølge som stiften følger når
grammofonplaten kjøres, gjengi alle symfoniorkestrets forskjellige
instrumenter, samtlige stemmer i koret; bølgen er uhyre sammensatt,
men det er dog bare én eneste bølgelinje. Idéen er da den,
at man ved studiet av lydfilmens og grammofonens bølger
kunde komme til en metode hvorved komponisten, istedenfor
å skrive noter, direkte angav bølgen han vilde ha frem.
Sprogforskere bruker til sitt arbeide en bølgeoptegner, en roterende
cylinder foran en lydtrakt. Når en forsøksperson uttaler et
ord foran lydtrakten, optegnes automatisk lydbølgen på
cylinderen, og ved analyse av den kan man nøiaktig bringe på det
rene hvordan ordet blev uttalt. Slike forsøk bragte således
frem at de fleste nordmenn uttaler ordet «kronprins» med m
istedenfor n. Til slutt kan sprogforskeren tegne op bølgen for
den autorisert riktige uttale av de forskjellige ord. Og dette
viser kanskje veien for fremtidens tonedikter.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
