Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten i maskinalderen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KOLOSSALE DIMENSJONER
Den tredimensjonale, kolorerte lyd- og talefilm skulde da danne
filmens endelige utviklings-toppunkt, men det er siett ikke
sikkert at det biir fremtidens film, selv om alle tekniske
vanskeligheter løses helt ut. Det mest kompliserte og fremfor alt det
mest naturtro, er siett ikke alltid den beste løsning. Det ser
vi pà alle områder av kunsten.
Ser vi på den eldgamle kunstart vi kalier skulptur, så slår
det en at det er snarere i den motsatte retning at utviklingen
går. Skulpturen har kanskje fått mindre av nye virkemidler
enn noen annen kunstart. De fleste billedhuggere arbeider idag
med nøiaktig de samme midler som for hundre år siden — ja,
det har i den senere tid vært tydelige tendenser i retning av
å gå tilbake til billedhuggingen i dette ords oprinnelige
mening — direkte i sten, uten å gå omveien om modellering i
leire og støpning i gips. Flere billedhuggere av de betydeligste
har gått til å hugge sine ting direkte i sten, og utnytter så
godt de kan emnets iboende muligheter, slik som sikkert den
klassiske oldtids skulptører gjorde det. Det er en tydelig
pri-vitisering av skulpturen å spore i de senere år.
Den moderne teknikk har dog gitt skulptøren en del nye
materialer for den endelige utførelse og en
reproduksjonstek-nikk som lar sig bruke til å lage kunstverket i tusener av små
utgaver for salg til det store publikum. Pressluftboret og andre
moderne verktøi har også gjort det mulig å utføre skulptur i
kjempeformat, slik som flere gamle kulturfolk har gjort det
med store opofrelser. Vi gir i billedstoffet et par eksempler på
det: Kolossale «byster» av fremragende amerikanske
presidenter hugget ut i fjellet og en plan fremkastet av den tyske
billedhugger Ernst Müller-Blensdorf om skulpturell utforming av
et fjell i Norge til et kjempemonument over den internasjonale
forsknings ånd, personifisert i Fridtjof Nansen. En av
Müller-Blensdorfs hovedidéer med dette monument var dette at
monumentet, i kraft av selve sin enorme størrelse måtte kreve
samarbeide av flere skulptører, og han har tenkt sig dette i form
av «teamwork» mellem flere — så mange som mulig —
forskjellige lands beste billedhuggere. Müller-Blensdorf hører til
den moderne skole av billedhuggere som går ut fra emnets,
materialets form, mens den danske billedhugger Borglum, som
har fått i opdrag å omdanne noen fjelltopper til presidenter.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
