Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten i maskinalderen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
166
NYE LITTERÆRE FORMER
delse. At en slik màte à lage høker på skulde være helt i
maskinalderens ånd, er det ikke tvil om. Det er vel
unødvendig å tilføie at ingen «kollektivisering» av litteraturen,
likeså-litt som en hvilkensomhelst annen kunstart, kan føre til at den
individuelle innsats blir mindre verdifull. Alltid vil det være
dikterverker, malerier o. s. v. som bare kan tenkes skapt av
ett menneske.
Som alle andre kunstarter har også diktningen, litteraturen,
søkt og til dels funnet nye former i maskinalderen. Gang på
gang har gravklokkene ringt over drama, roman, novelle og
lyrikk, men man kan ikke si at likene alltid opfører sig like
pent. De spenner ofte kraftig i kistene.
Det er særlig en form som er tydelig inspirert av
teknikken, maskinen, og det er den som direkte tar op filmens
metode og gir fremstillingen i flakkende, skiftende billeder. Man
kan naturligvis si at denne form ikke er ny, forsåvidt som
den har vært brukt av diktere lenge før de første levende
billeder flimret på lerredet, men det moderne menneskes
tilvenning til å se en konflikt, en fortelling, en stemning i form av
filmens stadig skiftende billeder, har bragt en helt ny
sikkerhet og formfølelse inn i denne litterære metode. Den synes
også å falle mest naturlig for de ganske unge forfattere, for
dem som er vokset op med filmen, har fått dens rytme i blodet.
Den moderne litteratur kan også være syntetisk i annen
betydning enn kollektiv, og det takket være den moderne
teknikk. De nye trykkemetoder, offsett og dyptrykk, har
muliggjort en friere behandling av illustrasjonenes plasering, og det
har utkommet bøker som mer har lignet dossierer over en sak
i et eller annet arkiv enn bøker i konservativ betydning av
av ordet. Tllustrasj onsteknikkens utvikling har utvilsomt
virket inspirerende, og det er mange bøker i vår tid som
overhodet ikke kunde tenkes skrevet for noen årtier tilbake, fordi
man da ikke kunde illustrere på den måten man gjør det nå.
Karakteristisk for den senere utvikling av litteraturen er det
stigende krav til saklig kunnskapsinnhold som stilles til
romanforfattere. Lion Feuchtwanger, Aldous Huxley, Richard
Alding-ton, Sigrid Undset, Franz Werfel o. s. v. er lærde folk som har
lagt det saklige grunnlag til sine bøker gjennem årelange studier.
Ordenes makt er ansett som større nå enn noensinne, og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
