Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten i maskinalderen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NASJONAL KUNST iÖy
den som formår å fenge massene med sine skrevne ord får
ofte merke det. I de ensrettede stater har undertrykkelsen av
de kunstnerne som ikke vilde underordne sig statens nye
signaler, gått sterkt ut over dikterne og forfatterne, og særlig
Tyskland frembyr et sørgelig eksempel på hvad det betyr for
et lands litteratur å ville tvinge den inn i en autorisert bane.
Man forakter skjøgen fordi hun lar sig kjøpe til å simulere
kjærlighet, men forlanger av diktere at de skal skrive slik som
makthaverne vil ha det, at de skal ta imot honorar for å lage
bøker som byr dem selv imot. Også derved har dikterne det
vanskeligere enn de fleste andre kunstnere, at de vanskelig
kan skifte land, sprogsamfund, miljø. Det er for eksempel få
av de landflyktige tyske diktere som har maktet å fortsette
sin produksjon i landflyktigheten.
Maskinkulturen er internasjonal, men det er allikevel et
faktum at aldri har det vært mer på det rene at kunsten må
øse av nasjonale kilder, være et utspring av landets folkesjel,
skal den ha verdi. Denne erkjennelse har ført til en forsert,
falsk maskinnasjonalisme i kunsten, og har bekommet den ille.
Om det kan man forøvrig ikke si noe mer treffende enn det
som alt er sagt av Christian Krohg: All nasjonal kunst er
dårlig, all god kunst er nasjonal. Idag tvinges en mengde av
kunstnere til å lage dårlig, nasjonal kunst.
Vi vilde dog være fullstendig på villspor hvis vi innbilte
oss at diktaturstatenes tyranni likeover kunsten er det eneste,
eller endog det verste. Det er andre maktmidler enn trusel
med koncentrasjonsleir og landsforvisning. Den forfatter eller
maler eller tegner eller danser eller skulptør eller skuespiller
som har prøvd å arbeide i retning av sine idealer, sine
illusjoner om hvad kunst er ment å være, men som finner at han
overalt støter mot en mur så lenge han prøver å følge dem,
han vil en vakker dag finne sig selv på skilleveien, og spørre
sig selv om han vil tjene penger og leve et noenlunde
utholdelig liv, eller om han vil fortsette å være idealist og sulte.
Stuart Chase gir i «The Tragedy of Waste» et eksempel som
viser hvordan problemet kan stille sig i hele sin brutalitet.
Han citerer fra et populært amerikansk magasin, The ten Story
Book, nr. 538, hvor det står følgende meddelelse fra
redaksjonen: «Vi vil i fremtiden betale ved antagelsen av alle seksual-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
